”Fy faen det høres ut som den verste jobben man kan ha!” Studiekameraten min var ikke akkurat optimistisk når jeg fortalte om den nye jobben. ”Vær edru i tre måneder og blogg om det.” Jeg skjønner jo at stillingsannonsen ikke virker like forlokkende på alle studenter og jeg var selv i tvil da jeg skrev søknaden. For – ja, jeg ser hvor trist det ser ut nå som jeg skriver det – alkohol er en stor del av livet til de fleste studenter, og jeg er intet unntak.

Da jeg flyttet til Oslo for to år siden startet det hele med fadderukene, to uker med fest, for å bli kjent. Som Tromsøværing var jeg jo vant til at man ble kjent over et glass øl (ja, jeg drar fram nordlendingkortet allerede i første innlegg) og man blir aldri så fort kjent med noen som når man er på fest. Etter fadderukene bar det videre inn i ulike studentforeninger, hvorav hver av dem selvsagt skulle ha sin egen velkomstfest, så har man midtveisfest, så er det noen som har bursdag, så er det noen som har hatt eksamen, så er det quiz, så har noen lest ferdig ei pensumbok, så har noen vunnet på flakslodd, så har noen fått jobb, så har noen det ene, så har noen det andre. Det finnes alltid en grunn til å feste, og det er jeg  egentlig ganske glad for.

”Skal DU være edru i tre måneder?” Venninnen min var ikke helt overbevist om at jeg var rett man til jobben. Jeg er som regel ikke vond å be når det kommer festinvitasjon og tar gjerne en øl eller fire. De tre tørre månedene kommer sikkert til å by på noen utfordringer og jeg er ikke i tvil om at de kommer til å bli spennende. Men når perioden er over kommer jeg nok fortsatt til å være like lite vonde å be. Det vet jeg, tror jeg.