Det var i mitt andre år på videregående at jeg våknet og ikke fikk opp øyene uansett hva jeg gjorde. Jeg kom meg til badet, fikk skyllet øynene og fikk totalt sjokk når jeg så meg i speilet. Øyene var ildrøde.

Jeg innså kjapt at dette var noe jeg aldri hadde hatt før. Skolen måtte jeg uansett på, men det angret jeg på ikke lenge etterpå. Folk kikket litt rart på meg, og når det ble friminutt spurte folk om det gikk bra med meg. Først spurte de om jeg var blitt syk, og før jeg fikk bekreftet det så de seg litt redde rundt, lente seg inn og spurte; “har du…har du røyka hasj?”

Nå har jeg sørenmeg får idiottiet igjen; øyekatarr. Jeg ser ut som et narkovrak, og jeg som i tillegg var syk. Det vil jo ingen ende ta her. I kveld renser jeg øynene som bare fy og legger meg tidlig. Heldigvis har jeg fått masse støtteerklæringer på facebook. Det er visstnok flere som kjenner seg igjen.

Tilbake til skolen for flere år siden var det ikke bare klassekamerater som hadde sympati og som lurte på hvordan jeg hadde det. En lærer kom bort til meg når jeg satt på datarommet, så medfølende på meg og la en hånd på skulderen. “Huff, nei det så ikke så bra ut. Gjør det vondt”, spør hun trøstende “Nei, men det er veldig irriterende”, sier jeg. “Kan jeg godt forstå”, sier hun så mens hun lener seg nærmere, “men, si meg, du har ikke røyka hasj?”.

Bildet er ikke av meg. Hentet fra wikipedia.