Meg: Irene, jeg skal ikke drikke alkohol tre måneder denne høsten!
Irene: Skal du det? Hvorfor det?
Meg: Det er et prosjekt om ungdom og alkohol tror jeg, ikke helt sikker. Jeg får betalt
Irene: Random

Min filosofi i livet kan kokes ned til ”Hvorfor ikke?”. Jeg har funnet argumenter for hvorfor jeg ikke skal gjøre ting, i stede for å finne argumenter for hvorfor jeg skal gjøre noe.

Hvorfor ikke prøve å invitere tilfeldige på grillfest på en flyplass(ingen ble med). Hvorfor ikke reise til Frankrike for å gå på videregående. Hvorfor ikke melde meg på en konkurranse hvor jeg kan vinne(?) muligheten til ikke å drikke i tre måneder.

Ved sistnevnte spørsmål har det dukket opp et par argumenter for hvorfor jeg ikke skal gjøre det.
– Som student ved NHH har jeg ukentlig tilgang til førsteklasses fest.
– Jeg blir ”han som ikke drikker”
– Jeg kan ikke lenger blåse Flåklypa grand prix sangen på halvtomme ølflasker jeg selv har drukket etter vorspiel

Likevel valgte min, på det tidspunktet edru hjerne, å takke ja til tilbudet. Siden dette beviser at edru avgjørelser kan ende opp med pussige valg, har jeg stor tro på denne tremåneders perioden.

Jeg skal være lengre på nachspiel, jeg skal danse mer, jeg skal prate med flere nye mennesker, jeg skal sørge for å ikke henge etter selv om jeg ikke drikker.

Helt siden jeg begynte å drikke har jeg vært overbevist om at ”jeg ikke trenger alkohol for å ha det gøy”, men det viser seg at jeg drikke på hver fest, og det er gøy!

Nansen gikk til Nordpolen, Armstrong dro til månen, jeg skal bli edru!