Noen ting du bør vite om meg:

  • Jeg har aldri vært med i en kristen organisasjon.
  • Jeg har aldri blitt overfalt i fylla.
  • Jeg har aldri hatt blackouts.
  • Jeg har ingen alkoholikere i familien.
  • Jeg har aldri bevisst valgt å være avholds i tre måneder før.

Jeg har veldig få negative erfaringer med rus. Tvert i mot har jeg og alkoholen bestandig hatt et godt og avslappet forhold. I blant drikker jeg for mye, men stort sett blir jeg bare lykkelig brisen. Ikke blir jeg særlig fyllesyk heller. Det er mye positivt jeg knytter til alkohol; ut på byen, treffe folk, få nye venner, danse løs.

Dessuten er fylla også en måte å bryte rutinen og en måte å slappe av på. Etter at jeg har vært ute, er jeg så utrolig mye mer motivert på lesesalen (forutsatt en hvis restitusjonstid). Humøret blir bedre og livet ser lysere ut. Da jeg studerte i Oslo, var jeg ikke så mye ute, og drakk ikke så mye heller. I Bergen er jeg ute annahver kveld, men synes likevel det er mye lettere å komme seg på lesesalen. Å være mer sosial gir meg rett og slett mer motivasjon og bedre studiekvalitet. Er det mange studenter som har det sånn?

Jeg tenkte jeg burde begynne her: hvor glad jeg er i å drikke. Så ikke spør meg om jeg er kristen eller treningsnarkoman. Jeg gjør bare dette for å bevise for meg selv at jeg faen meg kan ha fantastiske kvelder uten alkohol. Og at å ha et sosialt liv ikke handler om å bli full.