Foto: Catrine Kooyman Krogseth

For å være ærlig har dette vært en vanskelig helg i edru-Idas liv. Jeg har hatt utrolig lyst til å drikke meg full. Glemme bort hverdagen og rølpe rundt i Bergen til langt på natt. Jeg har vært ute mye senere enn tiltenkt hele helga, og forsøkt å oppnå sosial fyll, men uten å få tilfredsstilt trangen.

Kanskje er det slik at jeg den første måneden har levd på at dette fermdeles er nytt og spennende. Nå er også edrublogginga blitt en vane. Jeg går ut, og vet omtrent hva som vil skje. I motsetning til når jeg drakk og hver kveld representerte en ny mulighet. Jeg kjeder meg. Sånn, nå er det sagt: jeg synes det er dritkjedelig å være edru.

Å drikke seg full er et avbrekk. Man bryter rutinene, kommer seg ut, tar seg tid til å føle at man lever (og alle andre klisjeer). Nå blir jeg nødt til å finne en annen form for avbrekk. Jeg har vurderer om jeg skal bruke litt av lønna mi på å reise et sted; London, København, Istanbul eller Reykjavik kanskje. Ett eller annet må jeg finne på for ikke å forgå i kjedsomhet.