Det finnes kanskje en kur for manglende helgefølelse og septemberforkjølelse: middagsselskap. I går inviterte jeg på tradisjonelt familieselskap med fårikål og tilslørte bondepiker. I den noe utvidede familien var frk. Wade, frk. Ahlgren og herremennene Sørheim og Osdal. Jeg hadde fyrt i kaminen for første gang i år, og Preben hadde hvit skjorte.

En grunn til at jeg liker middagsselskaper er at det overhode ikke er noe press på å drikke. Ingen rynker på nesa om du serverer alkoholfritt, og det er en drikkepressfri sone. Andre ting jeg liker er at man kan spise god mat og at man kan invitere en eksklusiv gjeng. Pluss at man gjerne kan spille brettspill.

Jeg hadde verdens beste partner på laget og vi vant så det suste (med ett poeng).

Vel tilbakelagt helg. Nå er det mandag, jeg har fått utlevert oppgaven i hjemmeeksamen og skal straks på styremøte. Heldigvis er det sol i Den våte byen, og jeg har fårikål til restemiddag!