I går var jeg på gallamiddag i anledning Studentradioens 30-års jubileum. Ettersom jeg hadde minglet på torsdag kveld og minglet på fredag kveld, gruet jeg meg til å mingle på lørdag kveld. Mingling; «hva studerer du?»; «hvor kommer du fra?», blir veldig mye fortere kjedelig når man er edru. På den annen side gledet jeg meg veldig til å spise gratis middag og gå med regaliene mine.

Nullemor og jeg viser leggene på jentedoen på Hotell Norge.

Jeg hadde godt selskap under middagen, og ettersom maten var god og talene ikke så altfor mange, gikk tiden fort. I tolvtiden vandret vi videre til nachspill på Knut Fægris hus. Fægris, universitetes representasjonsbolig, er byens flotteste nachspillokale og sted for legendariske kvelder. Stukkatur i taket og klaver i salongen gjør sitt for stemningen.

Foto: Pernille Boye Ahlgren

Med andre ord var forventningene mine på topp før nachet. Men gårsdagen beviste at innstilling ikke er alt. Jeg kjente ikke så mange, jeg måtte mingle altfor mye, dansegulvet var ikke spesielt bra, jeg ble utsatt for min første episode med fyllaagressjon. Etterhvert som tiden gikk, begynte jeg å føle meg mer og mer edru. En naturlig konsekvens av at folk ble fullere og fullere.

Noen ganger er det overraskende lett å være edru. Andre ganger er det fryktelig vanskelig. Humøret er produktet av situasjon og innstilling. Og akkurat i går var jeg kanskje ikke så heldig med noen av delene. Men, man har jo gode og dårlige kvelder når man drikker også, sant?