Å gjøre research på sosialt drikkepress er ganske kjedelig. Prøv selv, skriv ”sosialt drikkepress” inn i Google, og trykk enter. Sidene du da får opp sier stort sett akkurat det samme og kan oppsummeres i en setning:

”Mange føler at de må drikke på fest, det er dumt.”

 

De fleste sidene har en rekke tips for å unngå dette presset. Hva disse tipsene er, avhenger av hvem som står bak dem. Er det en alkoholforebyggende organisasjon som står bak tipsene, lyder de ofte som dette:

”Forbered deg på et smart svar om noen kommenterer at du ikke drikker, som for eksempel: ”Jeg liker ikke hvordan jeg reagerer på alkohol og vil være i fin form dagen etterpå.”

 

Er det derimot en mer lettbeint nettavis som står bak tipset, kan det fort lyde slik som dette:

”Lat som at du drikker! Ta i mot et vinglass, men ikke drikk av det.”

 

Ingen av sidene henvender seg heller direkte til studenter som målgruppe, men til unge under 18 år eller voksne mennesker i full jobb. Med andre ord, jeg har ikke lært noe nytt av min Google-research, og det tror jeg ikke så mange andre gjør heller. Nettopp derfor, synes jeg Nattens Helter er et interessant prosjekt. Det setter meg og de andre bloggerne inn i en empirisk forskningsprosess på fenomenet sosialt drikkepress.

 

Etter tre edru uker vil jeg nå komme med følgende påstander om sosialt drikkepress.

 

1.    Sosialt drikkepress eksisterer

– Før jeg ble med på dette prosjektet kunne jeg ikke huske sist jeg var edru på fest. Jeg var derfor spent på hvor, når, hvordan, og ikke minst om, jeg ville føle drikkepress. Etter tre uker kan jeg nå si at jeg har opplevd drikkepress.

 

2. Drikkepresset kommer innenfra

– Da jeg gikk på ungdomsskolen så vi en film om drikkepress på fest. Hovedpersonen i filmen hadde fått beskjed av foreldrene sine at hun ikke fikk lov å drikke på fest, men da hun kom dit ble hun servert følgende replikker av en kul jente i klassen:

 

”Kom igjen da, ta en øl.”

”Er du helt looser eller?”

”Alle de kule kidsa drikker!”

 

Disse replikkene hører nok mer hjemme i norsk film enn på en fest i virkeligheten, men får likevel fram et poeng. Drikkepresset man opplever som ungdom er ofte eksplisitt. Blant voksne, oppegående studenter er det annerledes. Veldig få vil da prøve å overtale deg til å drikke, eller si at det er teit at du ikke drikker. De vil kanskje spørre hvorfor, men ofte ikke mer enn det. Det drikkepresset jeg har opplevd har kommet innenfra.

 

Når jeg er på fest er jeg som regel sammen med gode venner, folk jeg kjenner godt og har vært på fest med mange ganger tidligere. Disse vennene ville aldri utsatt meg for noe drikkepress, men jeg skaper et selv. For etter hvert som deres promille stiger, og min forblir på null, skapes det en nivåforskjell. Denne nivåforskjellen er for meg det som skaper drikkepresset. Det å være han ene som ikke drikker og har lyst å gå hjem tidlig, er kjipt selv om ingen sier til deg at du er kjip.

 

Slik sett forstår jeg godt de avholdsmenneskene som ikke orker å dra på fest med folk som drikker. For dem og skulle bli kjent med fulle folk på fest, mens de selv er edru, vil jeg tro er en svært slitsom oppgave.