Denne ukas utfordring var at jeg skulle få to venner til å være edru på byen. Det var enkelt å overtale Pernille og Klara. Begge to er egentlig sprøerer edru enn fulle. Vi har det nesten alltid gøy når vi går ut, og jeg visste at denne kvelden ikke ville bli noe unntak. Men, siden det er såpass enkelt for oss å være edru sammen, måtte jeg utfordre oss litt: vi skulle ikke bare ha det edru, vi skulle ha det ennå morsommere edru enn vi noensinne har hatt når vi har drukket. Jeg bestemte meg for at vi skulle spille Terningspillet. Terningspillet går ut på at for hvert valg man har i løpet av kvelden må man sette opp seks alternativer, og kaste terning for å avgjøre. Man ender stort sett opp med å gjøre sånne ting som man vanligvis bare gjør når man er full.

Vi begynte kvelden hjemme hos Klara. Klara lurte på hva hun skulle ha på seg, og terningen bestemte at hun skulle ha trusa uttapå buksa. Hun gikk for helsvart med stor suksess.

Vi spurte terningen hvor vi skulle gå ut, og den svarte: Exodus (et utested som er kjent for å være Bergens kleineste, som ingen av oss hadde vært på tidligere). Exodus var stengt, men terningen fortalte at vi i steden for skulle gå til Hotell Norge.

Der møtte vi Art Garfunkel! (Neida, det er bare Johan. Han var også edru, men ikke fordi jeg hadde overtalt ham – han har fått kyssesyken. Kjipt for ham – bra for meg, for da får jeg selskap av flere edru mennesker).

Vi satte oss i hotellbaren, og ble dermed de eneste gjestene som hverken var nyskilte eller over førti. “Hva skal vi drikke?”, spurte vi. Det ble alkoholfrie drinker, og jeg bestilte likegodt fire forskjellige. “Hva skal vi gjøre nå?”, spurte vi terningen. Skal vi 1) skremme folk på do, 2) ro ut i Lille Lungegårdsvann, 3) deklamere dikt for folk i taxikøen, 4) posere for modellbilder i Ole Bulls fontene, 5) gå å se på Johanneskirken, 6) dra på roadtrip i Johans bil? Det ble:

Rotur! Her øser Pernille vann ut av robåten med en vaskebøtte. Vi lurte på hva vi skulle ta med oss ut i båten, og terningen sa at det måtte bli:

Johan. Se som han koser seg!

Johan likte seg ikke i robåten vår, og ble igjen på land (tihi, Johan på land). Sjøulkene fant ut at en paraply kan fungere utmerket som årer i nødsfall, mens de sang “nedover fjorden en snekke gled” i perfekt harmoni.

Da vi kom i land, skjønte vi at vi måtte kvitte oss med alle spor av ugjerningene – deriblant øsebøtta vår. Georg Fasting fikk en fin, rosa flosshatt. Vi fikk lyst til å kjøpe noe: “Hva?”, spurte vi terningen.

Kebab, fikk vi beskjed om. Ennå ingen av oss er særlig glad i kebab. Vi spiste den opp på vei bort til Fløybanen, der vi skulle vente på Pernilles mystiske beundrer. “Hva skal vi gjøre mens vi venter”?

“Heise noe opp i flaggstanga foran Fløybanen”, svarte terningen. Men hva? Hadde vi noe vi kunne unnvære på turen videre? Selvsagt, kom vi på: Klaras ekstratruse! Og har den ikke falt ned, henger den der ennå.

Det dukket ikke opp noen beundrere. Bare to random gutter som ville være med på bildet. Terningen sa at vi skulle på Vågen fetevare, men der var det stengt. Vi slo terningen på nytt, og ble letta over at vi skulle på Kvarteret. Vi lurte på hvordan vi skulle komme oss helt dit. Terningen sa at vi måtte danse hele veien.

På veien gjennom Bergen sentrum ble det veldig god stemning, og alle ville være med å danse. Samtlige tilfeldige dansepartnere trodde vi var dritings, og jeg turte ikke fortelle at vi hadde vært edru hele kvelden.  Da vi endelig kom frem til Kvarteret sa Pernille: “Så utrolig sliten man blir når man ikke drikker!”. Det er sant.

Jeg ringte Pernille og Klara dagen etterpå for å høre om de hadde hatt en fin edru-kveld. De sa at de ikke hadde savnet alkohol en eneste gang i løpet av kvelden, og at det egentlig var mye morsommere å være edru en hel kveld, enn å være full. “Dette må vi gjøre igjen”, sa Pernille.