Mine planer for våren er blitt litt endret. Jeg skulle i utgangspunktet seile som en pirat i Karibien, i Karibien, for deretter å krysse atlanterdammen i Jarle Andhøy stil. Denne turen ble kortet ned litt og det er bare atlanterhavskryssingen igjen.

 

Jeg måtte da finne noe annet å gjøre fra januar til mai. Det ordnet seg ganske fort, og jeg har nå fått tilbud om et internship i India før seilturen. Ja, jeg er enig, det er sykt kult!

 

Gleder var stor da jeg fikk beskjeden i går, og Papps mente at vi kunne sprette champagnen. Men siden ¾ ikke drikker alkohol, meg, mamma, og min minste søster, ble det ikke noe champagne.

Inspirert av en rosablogg, her poser Papps og søss!

 

Jeg tenkte da litt på hva som gjorde at man feirer med champagne, og at feiringen ikke ble den samme uten.

 

Var det boblene? Siden champagnen ble lagt bort og farrisen hentet frem fikk vi satt denne teorien på en prøve. Og nei, det er nok ikke boblene som gjør det spesielt.

 

Er det glassene? Farrisen passer også i champagneglass, så det var heller ikke glassene som representerte stormende jubel.

Kan det være prisen? Nå nærmer vi oss nok fenomenets kjerne. Siden man ikke har champagne hver dag (til dere som har det, så prøv og sett dere inn i situasjonen like vel) er det nok dette som gir champagne den feiringsverdien.

Måten vi løste dette på var å spise nonstop, det var ikke så vanskelig å være glad da.