Idag klokken åtte våknet jeg og merket at tilstanden var helt lik en tilstand jeg har opplevd utallige ganger før. Veggene og taket gikk rundt og rundt, og i tillegg var jeg utrolig kvalm. Det var som å være tilbake i barndomshjemmet klokken fire på natten, drita full med der hele rommet spant. Febrilsk prøvde jeg å holde fast i noe for å få det til å stoppe, noe som hjalp litt. Jeg skulle stå opp tidlig for å gjøre et intervju, men måtte ligge litt til for å se om svimmelheten ga seg. Det gjorde den ikke.

Etter cirka en halvtime var jeg ikke redd for å kaste opp lenger, men rommet var fremdeles ikke helt stabilt. Hørt om vertigo? Ikke det utrolig kule tegneserieforlaget, men svimmelhetssymptomet vertigo? Jeg måtte holde fast i gelender når jeg gikk ned trappa fra meg for å være sikker på at opp var opp og ned var ned. Når jeg gikk av bussen holdt jeg på å fyke så langt jeg var, men heldigvis fikk venninnen min stoppet meg ved å holde meg fast.

Fy søren, har aldri vært så drita full i edru tilstand. Ting spinner ikke nå, men fremdeles er jeg svimmel og ganske dårlig. Trenger tydeligvis ikke alkohol for å være full.