Jeg har endel fyllahistorier på samvittigheten selv også…

Etter at jeg ble avholds har jeg blitt mye mer kritisk til fyllahistorier. Det er mange som har et helt arsenal av historier om ting som har skjedd dem på fylla, som de fyrer løs med i et festlig lag. Mange av disse historiene er egentlig fryktelig triste, og handler om en eller annen som spyr eller slår seg eller driter seg ut. Men når de fortelles, er det som om det er noe man kan være stolt av.

En annen ting jeg tenker på er hvilke historier som fortelles. Det er sikkert mange rundt meg som går og bærer på fyllahistorier om vold og overgrep. Mange har negative erfaringer nytta til fyll, men disse historiene er ikke naturlige å dele. De fleste fyllahistorier jeg hører gir et rosenrødt bilde av fylla, og skjuler all den grumsen som vanligvis også følger med fylla. Hvor blir det av alle de andre historiene?