Michelle finner alt rus: Strikkhopp i Rjukan – adrenalinrus from Nattens Helter on Vimeo.

Jeg dro med seg en god venninne som kjørte henne i åtte timer til og fra Rjukan, Telemark. Vel oppe ombestemte jeg meg. Jeg var livredd. Fra før av er jeg ganske redd for høyder. Jeg kan ikke gå opp i stiger og jeg kjenner svimmelheten slår til når jeg er på en avsats eller lignende som er litt før høyt oppe.

Min venninne ble selvfølgelig skuffet (og irritert) over at jeg ikke turte å hoppe allikevel. Hun skjønte dog min frykt, da hun sa hun aldri ville gjort det selv. Istedenfor å hoppe begynte jeg å intervjue mennesker som skulle hoppe. Et lite håp inne i meg var at noen skulle greie å overtale meg til å hoppe. Den ansvarlige fra hoppinga lurte på om det var jeg som hadde sendt mail angående hoppet og filming. Da jeg fortalte at jeg feiget ut klarte han mirakuløst å få meg til å melde meg på. Han skviset meg midt inn i køen slik at jeg ikke skulle backe ut. Lovte å ta godt vare på meg, og fikk sendt meg over kanten. Tusen takk for det, for hvis ikke hadde jeg aldri ha hoppet.

Stort surere enn å reise i fire timer og så feige ut, det finnes ikke. Jeg, pysa over alle pyser, hoppa. Den skal jeg leve lenge på. Hva trenger jeg alkohol for nå?