I forbindelse med filmen jeg laget om menneskers forhold til rus for et par uker siden, intervjuet jeg Kari Lossius ved Bergensklinikkene. Hun hadde utrolig mye fornuftig å si om rusproblematikk, og jeg fikk helt vondt i magen over at jeg måtte kutte så mye som ikke var relevant for utfordringen. Spesielt syntes jeg hun hadde mange interessante synspunkt når det kom til studenters forhold til rus.

I forbindelse med den samme filmen snakket jeg også med en tidligere rusmisbruker. Da slo det meg plutselig at denne bloggen retter seg mot feil folk. Det er ikke studentene i engelsk, psykologi eller biologi som er mest eksponert for alvorlig misbruk. Studenter er jo tross alt de heldige i samfunnet. Plutselig følte jeg at denne bloggegreia var helt meningsløs: det er jo ikke som jeg når ut til 12-år-gamle mobbeofre eller ungdommer i feil miljø. Det snakker Lossius også litt om.

Beklager litt dårlig lyd, da, dere!