Dette innlegget skal ta for seg en lørdagskveld i høstferien fra min hjemby, Mosjøen i Nordland. På oppdrag fra Andreas skal jeg gjeste- og festeblogge uten alkohol fra et sted jeg egentlig ikke skjønner at folk orker å være edru. Hver gang jeg ferierer i dette strøket, surrer det promille rundt i blodet mitt brorparten av tida, så jeg kan mye om hvordan feriene vanligvis utarter seg her. Men hvordan vil denne ”studieuka” skille seg ut hvis jeg avstår alkoholen? I den påfølgende teksten utspilles en kamp mellom en drikkende og en ikke-drikkende tilværelse på fest i tjukkeste Distriks-Norge.

20:00: Ingen av mine to venner i byen skal drikke, så jeg innser at jeg må vorse med mamma og dra på byen alene.  Kveldens avholdsløfte nærmer seg tidlig et knekk. Bedøvende drikkevarer frister mer og mer for hvert hoftevrikk Jenny Jensen serverer meg i NRKs Stjernekamp.

 1-0   til dere drikkende.

 21:30: Frykten for en tragisk kveld på byen griper meg. Til slutt utøver jeg drikkepress på en kompis for å slippe å dra alene på byen. Han sier til slutt ja.

Alkohol er visst påkrevd for å få folk til å trekke ut i helgene. 2-0 til fylla.

22:00: Jeg ankommer alene en latterlig brun bule, gjestet av ti personer, samtlige menn, samtlige mellom 40 og 60. Jeg slår meg ned ved baren.

 Først prøver jeg å bestille et glass te. Dette får bartenderen til å trekke på smilebåndet. Jeg innser at det er for lenge siden jeg har vært her. Man bestiller ikke sånt her. Min neste bestilling er en Munkholm, noe som utløser en svak men syngende latter. 50/50 provosert og pinlig berørt krever jeg å få den servert i flaska i et forsøk på å hevde meg som en uberørt og stolt avholdsmann.

 Likevel følte jeg at bartenderen og jeg har brutt alle muligheter for fremtidig vennskap. 3-0 til alkohol.

 22:15: Bare et kvarter etter første hån nikker en ung trønder sleskt bort til meg og spør ironisk ”Godt med Munkholm, eller?”.

 4-0.

 22:50: Min venn ankommer 50 minutter for sent etter å ha vorset seg klar til byen alene. Han bestiller en dyr og deilig stout. Bartenderen ser på den tomme Munkholm-flaska mi og spør glisende ”Runde to, eller?”.

 Hånet igjen. 5-0.

Skaper minner. Skikkelig kjedelige minner.

23:45: Vi drar til Mosjøens aller, aller, aller kuleste hotellbar. Vårt første skue er en mann med gitar og mikrofon som spiller ”Bad Moon Rising”, akkompagnert av en trommemaskin. Jeg blir mildt brydd av musikken, og den overraskende entustiastiske dansen den genererer. På toppen vil min fulle kompis absolutt at vi to også skal ut på gulvet. Vi danser svært stiv og homoseksuell swing i tre minutter. Ønsker sterkt å mykne opp motorikken med en pils.

Men faen, da. 6-0.

23:48: Den russiske bartenderen har verken hørt om Munkholm eller at de hadde alkoholfrie alternativer generelt. Jeg utløser en lang leteprosess, og må vente på servering i ti minutter.

7-0 til de som liker øl, vin eller sprit.
Universell fyllekultur. Her illustrert av mine venner.
00:35: En ny bartender står bak disken.
”Hei! En Munkholm.”
”En Munkholm?” Han ser på meg og venter visst på at jeg skal avsløre noe han forventer er en spøk.
”Ja?” svarer jeg bestemt.
Etter tre sekunder med spørrende øyekontakt serverer han meg til slutt en iskald Munkholm i glass med et blikk som er enten skremt eller pinlig berørt. Jeg er ikke sikker.8-0 for dårlig service til avholdsmenn. Tydeligvis Mosjøens lavkaste.
Fy, så artig jeg har det på byen. Neida, det er feik.
00:50: Kompisen min har visst dratt uten å si noe. Jeg blir sittende alene med en rimelig bedugget høneflokk i 40-årene. Min respons på deres talløse anekdoter og utgreininger utarter seg i stor grad kun i stive nikk og smil, samt et tidvis ”åja” eller ”sier du det?”.Føler meg dominert av alkoholens sosiale styrke. 9-0.01:30: De middelaldrende damene drar meg med tilbake til den brune puben. Jeg får bomme en røyk på veien, men halvveis nedi blir jeg svimmel og kvalm.10-0.02:00: Døddrukne litauere stjeler kyss på verste vis av mine nyeste venniner. De spiller ”Det er vår kultur”-kortet.Hadde blitt sjalu hvis jeg var 40. 11-0.

02:30: En av damene og jeg skal ta samme vei hjem, og blir enige om å spleise på en taxi. Etter 30 minutter i den bitende kulden er vi fremst i køen. Da kommer hun på at hun kan ringe mannen sin og få han til å hente oss gratis.

Hater fyllefornuft ekstra edru. 12-0.

03:15: Kommer hjem. Digg.

Hvis dere i Nattens Helter trenger en fyr til å være full i tre måneder, stiller jeg gjerne opp, men dette… Nei. 13-0 til fylla, gitt.

Konklusjon: Ikke prøv dette hjemme, ihvertfall ikke i Mosjøen.

PS! Du skylder meg en pils, Andreas.

Hjemme igjen. Ser det ut som jeg hygger meg.