Denne uken skulle vi få gode råd og tips om edrulivet fra selveste Lovesikh, Sumeet, som satt i juryen ved utvelgelsen av Nattens Helter. Basert på tipsene skulle vi lage et blogginnlegg. Da jeg allerede for lenge siden hadde bestilt meg helgetur til Helsinki, var planen klar: Jeg skulle bruke tipsene fra Sumeet til å lage et edruelig reisebrev fra Helsinki. Nattens Helter goes to Finland!

Da jeg ringte Sumeet forstod jeg raskt at vi hadde helt forskjellige tilnærminger til livet som edru. Mens jeg som oftest kommer tidlig på fest, for så å dra når jeg merker at folk forteller meg den samme vitsen for tredje gang, gjør Sumeet ofte det motsatte. Han kunne gjerne sove til i elleve-/tolvtiden for så å dra ut.

–      Det er først når folk er fulle jeg virkelig kan kødde med dem. Da kan man få folk til å gjøre alt mulig rart. Jeg liker også at det skjer ting rundt meg. Derfor pleier jeg ofte å utfordre vennene mine til å gjøre kleine ting.

Jeg kjente godt konseptet med såkalte ”challanges”. Noen lanserer en utfordring av den kleine sorten, man spiller Stein-saks-papir, og taperen må gjøre utfordringen. Jeg har vært med på det mange ganger før, men ofte, rettelse, alltid, i fylla.

–      Det er viktig å huske på at de andre er fulle. Om du må drite deg litt ut kan du alltid pynte litt på historien i ettertid. Siden du skal til utlandet burde det i alle fall ikke være noe problem.

Dette er jeg helt enig i, men praksis er noe annet enn teori. Hver gang jeg drar ut edru tenker jeg at det skal bli like gøy som når jeg er full, men det blir det aldri. Likevel lar jeg meg der og da overbevise av Sumeet. Selvfølgelig kunne jeg klare å dra ut på byen i Helsinki. Selvfølgelig kunne jeg ha det like gøy. Og selvfølgelig kunne jeg more meg med ”challanges”. Dette kom til å bli lett.

For å skaffe meg et inntrykk av finnene drikkevaner tok jeg et kjapt Googlesøk av ”finland alkohol”, og fant denne illustrerende artikkelen. Å finne utesteder og fulle finner, kom altså ikke til å bli et problem.

Vi ankom Helsinki natt til lørdag. Hotellet lå sentralt i byen og vi gikk forbi flere utesteder på veien dit. Mitt bilde av finner som en festglad gjeng ble bekreftet. På den ti minutter lange gåturen ble det observert offentlig urinering, soving, synging og spying. Å finne utesteder og fulle finner, var altså ikke et problem.

På dagtid var jeg fulltidsturist. Jeg oppsøkte kjente landemerker, som denne kirka av stein:

Jeg fant et festlig postkort som ikke hadde noe med Finland å gjøre:

Og jeg surfet på bynettet oppkalt etter Finlands fremste eksportartikkel de siste årene:

Etter å ha slappet av noen timer på hotellrommet gikk vi og spiste middag, før vi skulle ut å føle på den gode stemninga vi bare hadde observert dagen før. Middagen var god og energinivået var på vei opp, alt lå til rette for en flott kveld på byen i Helsinki. Det var bare et problem. Jeg hadde ikke lyst til å dra ut, jeg hadde så sjukt lite lyst.

Dette har vært symptomatisk for de siste ukene som edru. Det å dra ut på byen uten å drikke har begynt å bli skikkelig kjedelig. At jeg nå var i Finland gjorde ikke saken noe bedre. Hvis du har hørt en finne prate, vet du at det er slitsomt. Hvis du har hørt en full finne prate, vet du at det er ti ganger verre. Å finne utesteder og fulle finner, var altså ikke av interesse.

Jeg følte meg edru og kjedelig da jeg endelig tok avgjørelsen om å ligge i senga på hotellrommet å spise sjokolade og se på den finske versjonen av Stjernekamp, men det er kanskje bare slik det er å være edru i Helsinki? Jeg koste meg i alle fall mye mer med å putte kuler i dette røret på Museet for samtidskunst enn jeg hadde gjort om jeg hadde sittet og drukket finsk Munkholm på en bar. Sorry, Sumeet.