I snart to måneder har jeg vært en av Nattens Helter. Men, hva er egentlig en helt? Er jeg en helt? Og hvis ikke, hvordan kan jeg bli en?

Et kjapt søk på Wikipedia gir følgende definisjon på hva en helt er:

Helt er et begrep som beskriver en beundringsverdig person som har utført en stordåd, og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode.

Det er altså to måter en kan opparbeide seg heltestatus. Den første krever en at jeg, en beundringsverdig person, gjør en stordåd som høster heder og ære:

At jeg er en beundringsverdig person forutsetter da at jeg har beundrere. Disse har jeg ennå ikke sett så mye til, men jeg har noen venner som sier at jeg skriver fine blogginnlegg. Videre krever denne definisjonen at jeg skal ha utført en stordåd som har bragt meg heder og ære. Nå er det riktignok til tider krevende å holde seg edru og glad på fest, men om jeg skal være helt ærlig vet jeg ikke helt om jeg vil betrakte dette som en virkelig stordåd. Hvis jeg leter godt gjennom kommentarene på innleggene mine finner jeg et par som kan defineres som heder og ære, men den virkelig store hyllesten har foreløpig glimret med sitt fravær.

Konklusjon: Om jeg skal kunne kalles en helt ut fra denne definisjonen må man virkelig legge godviljen til.

Men, jeg har en sjanse til. Den andre definisjonen krever at jeg, gjennom fare og motgang, fra en svakere posisjon, fremviser mot og vilje til selvoppofring for et større gode:

Å være edru på fest er kjedelig, men farlig er det strengt talt ikke, da tror jeg mitt forrige liv som full på fest innebar mer risiko. Om jeg har en svakere posisjon enn andre, er vanskelig å si, men i og med at jeg er glad i øl, kan jeg kanskje kalles litt svak. Noe stor fremvisning av mot og selvoppofring har til nå uteblitt. Da gjenstår det siste kriteriet, at arbeidet gjøres for et større gode. Dette er kanskje det punktet jeg scorer flest poeng på, da jeg jobber for å rette oppmerksomhet mot en sak som angår svært mange i samfunnet.

Konklusjon: Scorer mange poeng på for et større gode, men mangelen på oppvisning av mot og selvoppofring trekker kraftig ned.

Jeg kan med andre ord ikke kalle meg noen ekte helt av natten. Men hvordan kan jeg bli det? Jeg trenger altså å gjøre noe som oppfyller de nevnte kriteriene, og det helst om natten.

Løsningen var ikke langt unna. Landet har allerede en godt etablert gruppe med nattlige helter som patruljerer i natten. De passer på deg og meg når vi er fulle på byen, de har sine helt egne, karakteristiske heltedrakter, og de opererer i flokk. Hvem denne gruppen er? Som alle andre superhelter har de et navn som tilsier at disse er mer enn bare mennesker, de har også egenskaper som gjør de umenneskelige. Jeg snakker selvsagt om Natteravnene.

For å bli en ekte helt måtte jeg få innpass i denne gruppen. Svaret på hvordan dette gikk, samt en mørk rapport fra Oslos natteliv, får du i del to.