Å få innpass hos Natteravnene er ikke spesielt vanskelig. En skulle tro at en slik gruppe superhelter var temmelig eksklusive, kanskje du så for deg at de hadde ulike opptaksprøver og ritualer slik du ser på film, men det har de altså ikke. Alt jeg trengte å gjøre var å gå til denne siden og registrere meg. Etter registrering fikk jeg raskt en mail med informasjon om kommende vandringer og møtesteder.

Jeg pekte meg ut lørdag 13. oktober som min første vandringsdag. Dette kom til å bli en kveld med mye folk i gatene. Stipendet hadde akkurat tikket inn på studentenes konto, og de kommunalt ansatte hadde også nylig hatt lønningsdag. Om ikke alle lå fyllesjuke innendørs etter kvelden før, kom dette til å bli en travel kveld for Oslos helter.

Klokken er 22.00 når jeg møter de andre ravnene på Rica hotell ved Jernbanetorget.

–      ­Et nytt fjes. Så hyggelig!

Vi tar de obligatoriske hilserundene over en kopp kaffe og litt sjokolade før vi går gjennom den relativt simple arbeidsinstruksen.

–      Vi i Natteravnene går i grupper på 3-5 og observerer i Oslos gater. Ser vi noe, tar vi kontakt med politiet. Ellers prater vi med de som vil prate med oss, og ser vi noen som har drukket for mye, prøver vi å hjelpe denne personen hjem.

Da var det på tide å få på drakten. Mens andre superhelter, som Batman og Fantomet, bruker mørke klær, maske og gjerne en kappe, bruker Natteravnene en refleks-vest. Jeg fant en vest i riktig størrelse, fikk på meg boblejakken og Selbuvottene, og var klar for heltemodig innsats.

Den første vandringen gikk ut mot Grønland. Det var rolig, litt for rolig. Nesten ikke et menneske å se og de vi så oppførte seg eksemplarisk. Vi gikk en tur innom Bussterminalen. Der møtte vi en fransk turist som ikke visste når bussen gikk. Endelig! En som trenger hjelp fra Natteravnene. Vi hjalp henne med rutetidene, hun sa takk, og vi gikk videre. Første heltedåd utført!

Turen gikk videre gjennom Oslo S. Der var det et par stykker som var usikker på når neste tog til Drammen gikk. Jeg løftet blikket opp mot tavla med togtidene, fant Drammen og sa: Om 25 minutter, plattform 8. Andre heltedåd utført!

På vei ut fra Oslo S møtte jeg noen polakker. De var feststemte og lurte på hvor nærmeste utested var. Jeg løftet armen, pekte ned mot Karl Johan og sa: Over there. Tredje heltedåd utført!

Vi kjenner alle uttrykket ”uten mat og drikke duger helten ikke”, og etter så mye helting kjente jeg at det var på tide med mat. Ravnene møttes da på Rica igjen for litt nattmat. Alle gruppene var enige om at det hadde vært en ganske rolig kveld, men dette kom nok til å ta seg opp utover kvelden.

Meg og min partner in preventing crime, Øyvind Arnesen. Legg merke til det kompromissløse blikket.

Så går vi i gang med runde to. Denne gangen går vi mot Stortorvet og Grensen. Mange vi møter gir oss tommel opp og komplimenter. At folk synes vi gjør en god og viktig jobb er det ingen tvil om. Komplimentene gjør godt, og jeg føler at jeg gir noe tilbake til gatene jeg så mange ganger har gått full gjennom. Selv om det ikke skjer så mye action, selv om vi ikke bryter opp en eneste slåsskamp den kvelden, selv om vi for det meste fungerer som utelivsguider og lesere av rutetabeller så gjør vi noe viktig. Vi er synlige i gatene og får folk til å føle seg tryggere.

Vi bryter opp når klokken begynner å nærme seg 03.00. Det har vært rolig hele kvelden, vi har ikke trengt å gjøre noen ting, heldigvis. Når jeg kommer hjem ser jeg på definisjonen av en helt som jeg så på før jeg dro ut på vandring.

Helt er et begrep som beskriver en beundringsverdig person som har utført en stordåd, og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode.

I natt følte jeg meg definitivt beundringsverdig og mottok mye heder og ære, selv om dådene som ble utført kanskje ikke var de største. Det var kanskje heller ikke så farlig å være Natteravn, men jeg viste mye selvoppofrelse. Jeg kunne jo tross alt bare vært hjemme og sett på Stjernekamp.

Konklusjon: Jeg, og resten av Natteravnene er virkelig helter av natten!