På fredag var jeg som tidligere nevnt på Halloween-fest i London. For å være ærlig: jeg hadde det ikke så kult. Brukte hele natta på å sutre til Klara og Pernille fordi de ikke ville bli med hjem igjen. Når jeg endelig fikk dratt begge to inn i en taxi og jeg satte meg tilbake i setet tenkte jeg på hvor utrolig meningsløst det egentlig er å feste. Hva skal man egentlig få ut av en fest, hva skal man sitte igjen med?

Før jeg flytta til Bergen hadde jeg ofte den følelsen. Jeg gikk på fester i Oslo, hvor jeg møtte de samme menneskene igjen og igjen, forsøkte å holde ut til det ble så sent at jeg kunne dra hjem uten å være kjip. Jeg følte meg ensom på fest. “Alle disse menneskene”, tenkte jeg, “de må jo ha det gøy, de må jo se noe som jeg ikke ser. Hvorfor klarer ikke jeg å være med?”. Jeg var som en sosialantropolog som observerte en fremmed kultur jeg aldri kunne delta i. Jeg fant alltid et sted litt utenfor festens kjerne, hvor jeg satt meg. Ofte hadde jeg med meg kameraet, som et slags filter mellom meg og de-som-delte-noe-jeg-ikke-skjønte-hva-var. Det er vel egentlig en følelse som kan kalles fremmedgjøring.

Sånn er det ikke i Bergen. I Bergen elsker jeg å gå på fest. Og jeg er nesten bestandig i festens midtpunkt. For meg er forskjellen hvem jeg fester med. I Bergen har jeg interessante samtaler og nye tanker og lærer stadig masse på fest. Sånn var det sjelden da jeg bodde i Oslo, og det var heller ikke sånn nå i London. Derfor oppfører jeg meg også annerledes på fest. Dette henger jo også sammen med rus: hvis folk blir for fulle, er det helt umulig å ha gode samtaler. En fest med for fulle folk vil derfor aldri være særlig god, med mindre du er en av dem som er fullest. Det er derfor utpreget fyll på fest virker ekskluderene: de som er med på fylla har det gøy, mens de som ikke er med må ta på seg sosialantropolog-hatten. Drikkepress i praksis med andre ord.

Samtidig er jo det evige argumentet: innstilling. Jeg vet man kan velge å bli inkludert – det er bare å reise seg å gå ut på dansegulvet og bli med. Men noen ganger er folka så teite at du ikke vil bli sett på et dansegulv med dem. Og uansett gidder du bare ikke prøve, for det er bedre å sitte der for seg selv.  Sånn var det på fredag, for å være ærlig. Forhåpentligvis kommer en morsommere fest med morsommere folk like rundt hjørnet. 

Mitt gjennomtenkte halloweenkostyme: gjenferd fra the moors. Kilten kom ikke med på bildet, men det gjorde mitt strålende humør.