Min kjære Farmor nærmer seg 90 år med raske skritt og har et helt annet forhold til alkohol enn det jeg har. Hun og min Farfar har alltid vært påpasselige når de drakk, og tok sjeldent mer enn et par enheter til middag.

Jeg syntes det var litt morsomt når Farmor og Farfar formante måtehold rundt alkohol. “Så fikk jeg et glass sherry, og etter det sa jeg; nei, nei takk ikke mer”, fortalte gjerne Farmor meg. Det ble ofte med det ene vinglasset og kanskje noe lite attåt i løpet av kvelden.

Det var morsomt å se Farmor smålig forskrekka når jeg sa at jeg pleide å drikke en hel flaske vin når jeg var ute på byen “Blir du full, da?!”, spurte Farmor, og jeg svarte ja. Hun selv har aldri vært full, og har kun sett min Farfar småfull en gang når han traff en gammel kamerat fra sjøs.

Jeg spurte Farmor idag om hva hun syntes om drikkemønstret, spesielt de unge. “Det var en annen tid. vi hadde jo ikke råd til å drikke så mye alkohol. Det var ingen som drakk vin til maten. Nå kan en ikke gå på besøk til noen uten å bli tilbudt et glass vin eller lignende.”.

Hun er ikke den så drikker så meget i høytider og synes det er en uting at det drikkes så mye rundt jul og lignende. Hun drikker dog gjerne akevitt for å skylle ned det fete i julematen. Ei annen vi kjenner gjør også det, mens hun holder for nesen. Renske godt opp kan en ikke nekte for at litt akevitt gjør.

Det er en helt annen tidsalder, et totalt annerledes forbruk fra min Farmors tid. Forbruket har bare økt og økt. Det som først fikk meg til å le når jeg fortalte at jeg drakk en flaske vin får meg nå til å reflektere over eget forbruk. “Tenk på det jeg har sagt”, sa Farmor før vi la på; det skal jeg gjøre…