Min bror har nå blogget, og turen er selvfølgelig inne for at min kjære søster Madeleine Sosselina Midelfart Buer trår til. Hun var ikke like tidlig ute drikkemessig som meg, og er ikke noe fan av “fylla”. “Å være sørpedritings er bare harry…”, er en kjent uttalelse. Ansvarlig drikking er et must! Og for guds skyld, vent til du er gammel nok.

Det var en varm sommerkveld i 2006, tror jeg. Jeg hadde på meg dongeribuksa, rosa topp, rosa cardigan, hjertesmykke og langt blondt hår. Jeg hadde vært på min aller første smellenkveld! Altså førstekveld jeg var ute og drakk. Det skal sies at jeg ikke drakk noe særlig før jeg ble atten år, men denne whiskey-episoden er noe jeg alltid husker når folk spør meg om mitt forhold til alkohol. Den kvelden jeg drakk whisky, var jeg egentlig bare på filmkveld i kjelleren til min daværende kjæreste. Vi hadde selvfølgelig fått smuglet til oss noen eplesider vi nippet til, men ønsket om å prøve å bli fulle var til stede. Alle hadde jo prøvd det! Vi snek oss inn i kjellerboden, og fant en whiskyflaske (som helst sikkert var dødsdyr). Denne flaska delte vi. Jeg erindrer at foreldrene hans ba oss om å komme opp og hente noe snacks. Nachos og dipp. Nam.

Vi var begge selvfølgelig superkeen, og gikk opp for å hente dette. Jeg har blitt gjenfortalt av hans foreldre, at jeg klarte å spørre dem hele tre ganger ‘’ka slags film e d dåkkår ser?’’. De ante selvfølgelig at det var ugler i whiskyen, men siden vi oppførte oss fint ellers fikk vi bare beskjed om at vi fikk holde oss hjemme i dag, ikke noe tull og ikke invitere folk. De så forøvring ‘’Pirates of the Caribbean’’. Om det skulle være viktig å vite. Vi muncha nachos til den store gullmedaljen, mens filmen ‘’Saw’’ rullet i bakgrunnen. Det var kanskje ikke det lureste å se på når man er litt småfull. Og dessverre endte hele kvelden med opprop av elgen. Vi drakk ikke noe særlig mer etter dette.

Med foreldre som elsker biff og rødvin, ost og rødvin, grøt og rødvin også videre, er det ikke rart at jeg også i en alder av 18 også likte rødvin. Mens min søster Michelle styrtet øl og shottet tequila, nippet jeg, som snobben jeg er, rødvin hjemme med mamma og pappa. Det var ikke uten grunn at jeg ble kalt «Sosselina» hjemme. Rosa klær, blondt hår, perler og rødvin. Jeg fortsatte denne trenden, helt til jeg flyttet til Trondheim, da jeg var ferdig med videregående. Her fant jeg ut at alle studentene drikker øl. Jeg hatet øl. Men jeg kunne selvfølgelig ikke være den eneste som ikke drakk øl, og jeg pinet meg gjennom utallige bokser med oppvaskvann-øl. Det var ikke før jeg begynte å jobbe på Trondheims mest populære cafe og utested (Cafè Løkka Michelle AM) at jeg begynte å like øl.

Fremdeles den dag i dag er det bare en alkoholholdig drikk jeg ikke klarer å drikke. Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til. Det er jo kult med et glass whisky i hånda. Synes jeg. Det kommer av og til kunder i baren min som bestiller en whisky. Da rynker jeg på nesen, og spør om det ikke vil smake mer med en øl. Eller, nei. Jeg sier ikke det. Men rynker på nesen, det gjør jeg.

Ps: Det er mye kulere å drikke ansvarlig enn å bli pærefull. Drikk med måte, og til alle dere barn dere ute; når dere er gamle nok.