Selvutløser fra Angkor Wat i Kambodsja, 2010.

Noe jeg ikke har fortalt på bloggen før: dette er ikke første gangen jeg er avholds i tre måneder. Året etter videregående var jeg på ett års backpacking i Sørøst-Asia, India og Nepal. Alkohol var dyrt, og det var langt mellom flaskene med god rødvin. Jeg reiste alene, og har aldri skjønt poenget med å drikke i enerom, så jeg lot det heller være.

Etter ti månder på reisefot, flertallet av dem uten alkhol, skulle jeg fly hjem til Norge. Under mellomlandingen i Moskva brøt vulkanen på Island ut og jeg var askefast. Jeg satt fast på terminalen i to døgn, fordi jeg selvsagt ikke hadde ordnet russisk visum for en enkel mellomlanding. Det var helt forferdelig kjedelig. I et hjørne av terminalen samlet det seg en gjeng skandinaviske backpackere, som alle var i samme situasjon. Jeg satte meg sammen med dem. Noen hadde kjøpt sprit i tax freen, og utover de lange timene gikk spritflaska rundt i forsamlingen.

Det er få ting som kan sammenlignes med den rusen man får når man ikke har drukket på flere måneder. Det er en av de mest ubehagelige erfaringene jeg har hatt knyttet til rus. Jeg ble altfor, altfor full, og ble antastet av en indisk medpassasjer som holdt meg i hånda mens jeg sovnet på terminalgulvet (ikke et fint minne).

Det samme skal ikke skje igjen. Jeg vet at dersom jeg skal begynne å drikke igjen, må jeg være forsiktig. Så det blir ikke noen fyllekule med det første, men litt forsiktig prøving. Kanskje resulterer det i at jeg får samme forhold til alkohol som tidligere, eller kanskje finner jeg ut at disse månedene har endret mitt forhold til alkohol for alltid.