Som tidligere skrevet, kan jeg ikke tenke meg at jeg vil fortsette som totalavholds når jeg er ferdig med denne bloggen. Jeg vil fortsette å mene masse om drikkekultur, fortsette å arbeide i det små for rudforebygging. Men, helt personlig, har jeg en leveregel: man bør så langt som det lar seg gjøre unngå å regulere seg selv negativt. Sakt med andre ord, man bør ikke forby seg selv ting. Negativ selvregulering tror jeg bare resulterer i at man “sprekker”. Denne leveregelen gjelder alt fra kosthold til seksualitet til trening.

Men, man bør tillate seg selv å ha det bra. Så det man kjenner at kroppen ikke har godt av, det bør man unngå. Jeg vil ikke si til meg selv at jeg aldri mer kan spise kanelbolle, for da kommer det til å gå utover selvtillitten min dersom jeg “sprekker”. Men jeg kan si til meg selv at jeg kan ikke spise kanelboller hver dag, fordi det mister jeg matlysten av. Jeg tenker det samme om alkohol. Noen mennesker kjenner på kroppen at de ikke har godt av noe som helst alkohol, og blir totalavholds (og det må man respektere). Andre kjenner på kroppen at den har godt av å være giftfri i perioder, eller ikke kommer til å prestere godt på forelesning dagen etter. Det bør ikke være et mål at alle er totalavholds, men det bør være mye større rom for å være periodeavholds eller dagsavholds. Og jeg håper at jeg fremover kommer til å bli litt flinkere til å høre på kroppen min, enn til å høre på det sosialet presset.