Ida Torkjellsdatter Storehaug

Ida Torkjellsdatter Storehaug
Jeg heter Ida. Jeg er 21 år, og bor i en gulvkald bygård i Bergen sentrum. Jeg er opprinnelig fra Oslo, men for ett år siden flyttet jeg over fjellet for å studere historie ved Universitetet. Jeg er en såkalt "aktiv og engasjert student"; driver med teatersport i studentteateret, og sitter i styret i Studentersamfunnet. Jeg liker nattbad, rødvin, å mene ting, rotgrønnsaker, feminisme, gamle kjoler, mørke menn og leppestift. Jeg er med i Nattens Helter fordi jeg aldri sier nei til en utfordring, og fordi jeg da kan kalle meg selv "profesjonell avholdsblogger".

Se profilen min på Facebook

Følg meg på Twitter

Send e-post

Som dere sikkert har lagt merke til har jeg tenkt mye på sjekking mens man er avholds i det siste (ikke at det er så mye som skjer i livet mitt som skulle tilsi dette plutselige fokuset… desverre). Jeg har intervjua både Rasmus og Maria som har vært/er single og avholds. I forbindelse med edrusjekking nevnte begge to ordet «langsiktighet».

Det får meg til å spørre: er det noen sammenheng mellom det å være avholds og det å «tenke langsiktig» når man møter det motsatte kjønn? Selvsagt er det enklere å se konsekvensene når man er edru. Det er en god ting. Noen greier, som: «kanskje jeg skal klå litt på puppene til hu jenta for å se om hun er interessert» eller «kanskje jeg bare skal droppe kondom denne gangen», gjør du ikke når du er edru, fordi du tenker på konsekvensene. Så den langsiktige tenkinga kan være bra.

Andre former for langsiktighet er ikke bestandig like bra. En viss form for langsiktighet gjør deg til et kjedelig menneske. Ofte når jeg møter folk som er totalavholds slår det meg at de har en mer «ansvarlig» livsstil enn folk som drikker; de har barn, trener masse, får nok søvn, er i et stabilt forhold eller bruker all ledig tid på å jobbe. Ingen av disse kjennetegnene gjelder for meg. Jeg tror denne stereotypien med at edru folk er «kjedelige» og etablerte, gjør det mindre kult å være avholds. Men det er jo egentlig rart, for jeg har snakket med så mange avholdsfolk de siste månedene, at jeg vet at de færreste er kjedelige.

Dessuten har jeg vært edru i to måneder uten plutselig ha begynt å tenke langsiktig og fått meg kjæreste, så jeg tror jeg har bevist at «ansvarlig» livsstil ikke nødvendigvis henger sammen med å være edru.

TO MÅNDER GJENNOMFØRT! Og en igjen!

Vet dere, jeg er så fullstendig utslitt nå, at jeg ikke har noe annet å si. Først og fremst gleder jeg meg til å sove, men sekundært gleder jeg meg også til Londontur, Oslotur og Trondheimtur den neste måneden. Bloggen blir selvsagt med på alt, bortsett fra til sengs.

På søndag hadde jeg Mir og Maria på middag og brettspillkveld. De er kjærester. Maria er totalavholds, men tenker liksom ikke så mye på det til vanlig. På søndag begynte vi imidlertid å snakke om hvordan det er å finne partnere («sjekke») når man er edru. Maria har mye mer erfaring enn meg når det gjelder dette (ikke fordi hun sjekker mer, men fordi hun har vært avholds mye lenger enn meg), og hadde mye lurt å si om saken. Dessuten var Mir der som et slags bevis på at hun visste hva hun snakket om – noe riktig måtte hun da ha gjort for å få seg kjæreste?! Mir er ikke avholds, så jeg lurte også litt på hva han syntes om å bli «sjekka» opp av edru jenter.

 

Vi er såvidt halvveis i uka, men jeg vet allerede at tirsdag kveld kommer til å bli denne ukas høydepunkt. På tirsdag var jeg nemlig på et kaffekukeri. Kukeriet er et prosjekt som, blant annet min venn Catrine driver med på Kunsthøyskolen. Kukeri betyr «en sosial livsstil der det er fokus på nattlige aktiviteter», heter det seg. Ja, dette er fryktelig forvirrende, nei, jeg skjønte heller ingenting før jeg kom dit.

Foto: Catrine Kooyman Krogseth

I titiden snublet vi ned i en kjellerleilighet i Parkveien, og rett inn i en stuekonsert. Det var madrasser på gulvene og telemarksdialekt på høytaleren. Hørte slagere som «Pappa plystrer» og «Kjærlighet i femte» og det var rett og slett utrolig trivelig.

Foto: Catrine Kooyman Krogseth

Så fint synes vi det var!

Foto: Catrine Kooyman Krogseth

Det var en utrolig koselig stemning: masse folk jeg ikke kjente, tekstiler i taket, julelys på veggene og tapas på bordet. Her hvor disse gutta sitter kom det senere opp et «lag-telysholdere-av-gamle-ølbokser-verksted». Laget to stykker, men glemte dem igjen senere på kvelden.

Foto: Catrine Kooyman Krogseth

Etter konserten ble vi satt til å lage U’er. Alle gjestene måtte lage en U eller flere. En del av prosjektet var nemlig at gruppa til Catrine skal lage en animasjon der U’en i Kukeriet skal bytte på mellom alle U’ene vi laget på Kaffekukeriet. Se nederste bilde, så skjønner dere bedre.

Foto: Catrine Kooyman Krogseth

Når jeg fikk invitasjonen til Kaffekukeriet visste jeg at jeg måtte komme. Her var det et arrangement som satte fokus på a) nattlige aktiviteter (og det trenger edru-Ida å bli oppfordret til!) og b) sosial aktivitet (edru-Ida elsker sosial aktivitet). I sånne settinger er vanligvis alkohol en del av pakka. Men på Kaffekukeriet var det bare kaffe, kakao og te. Ingen drakk alkohol, og det var sykt hyggelig og komfortabelt. I steden for å foksere på fyll, fokuserte vi på å lage U’er og telysholdere. Tenk om alle helgekvelder hadde vært som denne – da hadde det vært dødslett å være avholds bestandig.

Foto: Catrine Kooyman Krogseth

Så var det: Åpen scene! Jeg og Pernille fikk et innfall, og på femten minutter hadde vi øvd inn en liten sang. For det første var vi tøffe, fordi vi nesten var de eneste som opptrådde på den åpne scenen og dét selv om vi kjente færrest der. For det andre var jeg supertøff fordi jeg aldri har sunget offentlig før (utover skoleavslutning og allsang, men det teller ikke). Jeg var veldig stolt av meg selv etterpå, fordi det tross alt ikke gikk så dårlig og fordi jeg hadde tatt det på sparken, selv om jeg var nervøs og edru.

Foto: Catrine Kooyman Krogseth

Etterpå hadde jeg, Klara og Penille nok et improvisert nummer, som jeg syntes ble dritfett: jeg og Klara fortalte historien om da vi mistet våre respektive jomfrudommer akkopagnert av Pernille på stemningssettende gitar. Det høres kanskje veldig rart ut – og da har du rett – men det ble skikkelig fint, intimit og morsomt.

Her er resultatet: noen av U’ene vi laget. Da jeg kom hjem igjen natt til onsdag var jeg så utrolig oppspilt at jeg ikke klarte å sovne før halv fire. Etter å ha utfordret megselv så mye på en gang, var jeg rusa på den beste rusen som er – prestasjonsrus. For. En. Tirsdag.

En av de første og største bekymringene jeg hadde til å være avholds, var hvorvidt det kom til å påvirke sexlivet mitt. Mange jeg har snakket med tenker på lignende vis. Jeg tror at for unge, ikke-etablerte mennesker er alkohol et viktig komponent i kjærlighets- og sexlivet. Tror også at mange drikker når de går ut å byen, nettopp for å lette kontakten med motsatt kjønn. Men stemmer det? Er det vanskeligere å sjekke opp eller finne en partner når man ikke drikker?

Hvis jeg virkelig skal analysere min bekymring om at «edru = uknulla», bygger den på tre antakelser: a) fulle mennesker oppfatter edru mennesker som en trussel, og derfor vil folk på byen være mindre interessert i noen som er edru, b) uten alkohol er jeg feig og tør ikke ta initiativet selv, c) når jeg er edru kommer jeg til å måtte ligge med folk som er fulle og det er udigg.

a) Det er ikke vanskeligere å finne en partner når man er edru. Jeg har fått omtrent like mange «tilbud» som da jeg drakk. Men jeg har kanskje opplevd disse «tilbudene» som mindre kule enn før. Interessen har i stigende grad blitt plassert i kategorien «uønsket seksuell oppmerksomhet». En gutt som klår er utrolig mye mindre sjarmerende når man er edru enn når man er full. Sånn sett er det kanskje fære «tilbud» jeg tolererer?

b) En ting som har overraska meg disse månedene: jeg er utrolig tøff og modig når jeg ikke drikker også. Jeg har invitert ut på date, spurt om telefonnummeret og om de vil bli med meg hjem fra byen. Tar like mye initiativ nå som før. Likevel tror jeg at jeg er mer avhengig av å kjenne personen relativt godt før jeg tar initaitvet. Har liksom ikke sjekket opp så mange fremmede menn de siste månedene. Det har skjedd ved ett par anledninger, men jeg har nok vært mindre på høgget enn før. 70% av studenter sier de blir modigere til å sjekke opp noen når de drikker. Jeg opplever det samme. Samtidig så er det jo absolutt mulig å sjekke selv om man er edru – det har jo ikke vært helt tørke på den fronten…

c) I utgangspunktet synes jeg det er en farlig utvikling at folk bruker alkohol for å sjekke. Det er utrolig korttenkt, for alkoholen har en ødeleggende virkning når man først kommer til sengs. For det første blir folk flest veldig usexy og usjarmerende når de er fulle; pesende, gryntende, snorkende og helt rare i fjeset. For det andre er det mye vanskeligere for menn og få penis oppe å gå. Har du drukket nok er du mindre observant på alt dette. Er du edru legger du merke til alt sammen. Denne bekymringen for hva avholdstilværelsen kom til å gjøre med sexlivet mitt, dreide seg også om et mareritt-bilde om at jeg ville ende opp til sengs med en eller annen usexy fyr som peser på uten skikkelig ereksjon (grøss!). Har dette skjedd? Nei. Hva har jeg lært av dette? Jeg skal aldri noensinne ha sex i fylla. Dette ser jeg på som et tungtveiende argument for at folk bør roe ned på drikkinga – selv om alkohol gjør deg modigere, er det drepende for sexlivet.

Jeg er hverken mer eller mindre uknulla enn da jeg drakk. Jeg er like mye frustrert. Like mye skuffa. Like mye forelska og like mye tilfredsstilt. Alkoholen har ikke gjort så mye fra eller til. Den største forskjellen er vel at jeg har oppdaget hvor positivt det er å sjekke edru, og jeg tror at dette er en erfaring som jeg kommer til å ta med meg videre også etter at bloggeperioden er over.

Husker dere at jeg var på hyttetur forrige helg? Jeg gruet meg ganske mye, men hadde det utrolig fint. Jeg har laget denne filmen fra turen, og når jeg ser den kommer jeg på at de aller fineste og morsomste minnene sjelden dreier seg om alkohol. Det er egentlig nok med gode venner som liker å bade selv om det er oktober og dritkaldt i sjøen. Trenger ikke vin da, vet du!

Musikk: «Time Has Changes Us» – Unnveig Aas

Sjekketriks: gi faen.

Denne uka skal jeg altså finne ut hvordan man sjekker når man er avholds. Ettersom jeg har vært singel i nesten fem år, har jeg et ganske godt erfaringsgrunnlag på dette området.

For noen uker siden ble jeg spurt om jeg hadde noen gode sjekketriks som avholds. Hater egentlig ordet «sjekketriks», for det første fordi det forutsetter at det er et triks (noe det ikke er). Dessuten er det ikke selvsagt hva sjekking er – det spørs jo hvaslags relasjon man ønsker å komme inn i! Jeg er ikke spesielt interessert i å få meg kjæreste, så måten jeg sjekker på bærer preg av dette. Jeg er med andre ord veldig god på å starte relasjoner, men aner ikke hvordan man opprettholder dem. Dette er altså mine sjekketriks hvis du er en edru jente som vil sjekke på byen men ikke er interessert i kjæreste:

  1. Det grunnleggende sjekketrikset: snakk. Unntak: hvis du er uvanelig pen. Til alle oss andre: finn et godt samtaleemne, spør masse spørsmål (folk (særskilt menn) liker å snakke om seg selv) og vær gjerne personlig og utfordrende.
    Alkoholens rolle: noen trenger alkohol allerede på dette grunnleggende trinnet. De synes gjerne det er vanskelig å snakke med folk. Hvis dette er et problem, tror jeg det kan hjelpe å finne på noen samtaleemner på forhånd. Finn noen emner du virkelig bryr deg om og brenner for (men unngå eksen!), og ta dem frem ved behov.
  2. Etter lengre samtale: lytt til instinktene dine. Du merker om han er interessert eller ikke. Hvis han ikke er det: forlat området, prøv å komme tilbake ved en senere anledning for å undersøke om stemningen har forandret seg.
    Alkoholens rolle: her kan alkoholen være direkte skadelig, fordi den ødelegger evnen din til å lytte til instiktet. Har du drukket mye på dette stadiet kan du ende opp med a) bli avvist på det grusomste, b) forgripe deg på noen (ja, også kvinner kan gjøre overgrep).
  3. Når du har funnet ut om han er interessert: på tide å handle. Hvilken handling du bør foreta deg er avhengig av hvaslags relasjon du ønsker. Forslag: vil du være med på kafé i morgen; kan jeg få telefonnummeret ditt; (snikete måte:) legg meg til på facebook så kan jeg sende deg den artikkelen; vil du være med meg hjem.
    Alkoholens rolle: for min del kan det hjelpe å være litt brisen på dette stadiet, for det er dritskummelt å risikere og bli avvist. Tipset mitt er å gi litt faen – hvaså om du driter deg ut?

Uansett, det er ikke noe triks, alle har jo ulik måte å gå frem på, og dette var min. Analysen min viser jo helt klart at man ikke trenger alkohol for å sjekke på byen. Stemmer teori med prakis? Jeg følger opp!

Forrige ukes utfordring var at jeg skulle intervjue Rasmus, som er avholds. Det gjorde jeg også, men jeg hadde tekniske problemer og liten tid, så dere får heller se resultatet nå. Fordi kameraet mitt fikk feilkode mens jeg holdt på, får dere se filmklippet «Vågen, minutt for minutt» fra hurtigbåten til Austevoll, akkopagnert av Rasmus’ livsvisdommer. Rasmus gir meg også utfordringen som jeg skal løse denne uka: hvordan kan man sjekke når man ikke drikker?!

Det eg faktisk reagerer på at det er så mykje fokus på drikking og full. Anten var eg i eit miljø uten særleg drikking når eg var ung eller så har tidene forandret seg. Til dømes; når Ida skal på hyttetur så virker det som at drikking er eit must, nesten som eit press. Det forstår eg ikkje, fordi eg tenkjer også at det er mulig å ha eit heit fint studentliv utan drikking. Er også overraska over at det drikkes i kvardagen! Akkurat no venter eg berre på at dykk som bloggar skal begynne å skrive om kor godt det skal bli når denne tida er over: FOR DÅ SKAL DET DRIKKES!!! Det er synd om det blir slik. 

Jeg fikk en kommentar i dag, og jeg vil gjerne bruke et innlegg på å svare. For tida leser jeg en undersøkelse fra AKAN (Arbeidslivetskompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk – og arbeidsgiveren min) om drikkekulturen i studentmiljøet. Den forteller at 8% av studenter er avholds, så det er overhode ikke slik at man må drikke for å være student. Mange har en fin studenttilværelse uten alkohol.

Jeg henger i et studentmiljø. Det er imidlertid veldig få studenter som utgjør det aktive studentmiljøet, men de er veldig synlige (du vil for eksempel oppdage at de samme navnene går igjen i Studvest hver uke). Mange av disse studentene engasjerer seg i alt mulig og er ute stort sett hver dag (m.a.o ikke rart de er synlige). Ofte drikker de øl fremfor kaffe. Fordi dette miljøet er så synlig, virker det som om alle studenter drikker mye, men det er ikke sant. Noen få prosentpoeng av de jeg tar fag med er ute hver kveld.

Hvis jeg ville kunne jeg drukket både mandag-, tirsdag-, onsdag-, torsdag- og fredagspils. Samtidig synes jeg ikke det er et veldig fokus på alkohol i miljøet mitt; vi går jo ikke ut for å drikke, men for å se en forestilling, et foredrag, en utstilling eller en konsert. Kanskje drikker man ett glass eller to. Kari Lossius, som arbeider på Bergensklinikkene, mente at alkoholvanene til det aktive studentmiljøet hadde et mer «kontinentalt preg». Altså at de drikker mer som en italiener (litt hver dag) , og mindre som en nordmann (masse i helgene). Kjenner meg ganske mye igjen i dette, for det er veldig sjelden at vennene mine drikker seg overstadig berusa. Og jeg ser aldri de samme tilstandene i mitt miljø som i en taxikøen på lørdag kveld.

Samtidig ser jeg at det er utfordringer knytta til rus i studentmiljøet. Noe av det jeg bekymrer meg mest for er at man ekskluderer grupper av mennesker fra studentmiljøet. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å drikke når jeg er ferdig med dette prosjektet. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil fortsette å være totalavholds. Men jeg ser at noen av de andre bloggerne tror de kommer til å drikke mindre. Uansett tror jeg at dette prosjektet kan vise folk at det er mulig å være ute hver kveld og aktiv student, uten å drikke. Og i den grad at jeg ikke visste det før, har jeg lært nettopp det.

I dag fikk jeg et påfunn. Jeg satt på stamkaféen min, Blom, og holdt på å sovne over middelalderhistorien. Noe måtte gjøres! Jeg vet at mange drikker kaffe for å våkne. Det pleier aldri funke for meg. Jeg kan drikke uhorvelige mengder kaffe i løpet av en dag, men blir ikke noe kvikkere av den grunn. Her måtte det sterkere saker til enn én kopp kaffe, skjønte jeg.

Så jeg bestilte en seksdobbel espresso. Vi snakke seks ganger så mye koffein, men med samme mengde vann som en vanlig espresso. Jeg var redd for at baristaen (Arne (nesten umenneskelig kjekk fyr)) skulle nekte å servere meg fordi jeg kunne få hjerteinfarkt og dø av koffeinoverdose. Men han syntes det var underholdende, og gav meg avslag på kaffen. Blom serverer Bergens beste kaffe, men akkurat denne koppen var fryktelig salt/bitter og kaffen var helt tyktflytende, så konsentrert var den.

Arne fortalte at det gjerne tar en halvtime før koffeinen gir effekt. Det var første gang på nesten to måneder at jeg forsøkte å ruse meg på noe vis, og jeg var veldig spent på resultatet. Kom jeg til å merke noe?! Etter en time var jeg bittelitt uvel, men langt mer våken (kan også skyldes spenningen, ikke kaffen). Bortsett fra det gav kaffen det veldig liten effekt; hadde hverken hjertebank eller skjelvende hender slik som jeg har hørt folk fortelle om, og følte meg på ingen måte rusa. Etter en times tid var jeg ennå trøttere enn jeg var før mitt seksdobbel-espresso-værsåsnill-påfunn.  Med andre ord, jeg fikk bevist at jeg har en enorm toleransegrense for koffein, pluss at jeg klarte å gjøre onsdags ettermiddag bittelittegranne mer spennende, og der er jo ikke barebare.

Avholdstilværelsen min er i ferd med å spre seg i omgangskretsen min. Etter snart to måneder har jeg nesten klart å få Klara over på min side. Hun var med på hytteturen i helga, men denne gangen var hun edru! Hvorfor, spør du deg kanskje (i alle fall hvis du kjenner Klara). Det samme lurte jeg på.

Det er alltid fantastisk å være sammen med Klara. Og helga var intet unntak. Derfor må jeg bare konkludere: Klara som avholds for godkjent fra eksperten edru-Ida.

Intervju med Klara from Nattens Helter on Vimeo.

Foto: Catrine Kooyman Krogseth, Karina Asbjørnsen og Pernille Boye Ahlgren

Nå er jeg tilbake fra hyttetur. Jeg overlevde. Det var mye mindre fyll enn jeg kan huske det har vært tidligere semestre. Folk var oppegående nok til å ha quiz klokka fire på natta, og da er jeg fornøyd!

Hytta lå langt ute i Austevoll, så på fredag tok vi hurtigbåten ut. Jeg er lite kjent i Bergens omegn, og det var som om jeg var på skikkelig ferie bare jeg kom meg ut av Vågen. Vel fremme på hytta spiste vi middag og spilte besserwizzer. Samfunnet har en god tradisjon for nattbad, og denne hytteturen var intet unntak. Det var kaldt (eller friskt som Klara sier). Jeg så morild (små dyr i vannet som lyser opp veldig sterkt, sånn at det blir gnister i vannet) for første gang! Måtte bade ekstra lenge fordi det var så fantsatisk. Heldigvis var det både boblebad og badstue på hytta, så jeg kunne få varmen tilbake. Tilslutt var jeg helt utslitt og måtte trekke meg tilbake til soveposen.

På lørdag våknet jeg utvilt og spiste frokost og spilte mer spill og så gikk vi en tur i regnet. Kom tilbake til fårikål. Dessverre måtte jeg dra før alle andre fordi jeg ikke var ferdig med hjemmeeksamen. Lørdag kveld haiket, ferjet og busset jeg tilbake til Bergen. Og i dag tidlig var jeg tilbake på lesesalen. Det føltes ut som jeg hadde hatt ferie. Veldig fint å være på hyttetur, og jeg tenkte ikke en gang på at jeg ikke kunne drikke. Kanskje fordi det var flere som ikke drakk enn bare meg?

I forbindelse med filmen jeg laget om menneskers forhold til rus for et par uker siden, intervjuet jeg Kari Lossius ved Bergensklinikkene. Hun hadde utrolig mye fornuftig å si om rusproblematikk, og jeg fikk helt vondt i magen over at jeg måtte kutte så mye som ikke var relevant for utfordringen. Spesielt syntes jeg hun hadde mange interessante synspunkt når det kom til studenters forhold til rus.

I forbindelse med den samme filmen snakket jeg også med en tidligere rusmisbruker. Da slo det meg plutselig at denne bloggen retter seg mot feil folk. Det er ikke studentene i engelsk, psykologi eller biologi som er mest eksponert for alvorlig misbruk. Studenter er jo tross alt de heldige i samfunnet. Plutselig følte jeg at denne bloggegreia var helt meningsløs: det er jo ikke som jeg når ut til 12-år-gamle mobbeofre eller ungdommer i feil miljø. Det snakker Lossius også litt om.

Beklager litt dårlig lyd, da, dere!

Nå har jeg testa Balholm-juice og te, og denne gangen er det alkoholfritt øl. Jeg har en betroelse: jeg liker ikke øl. Drikker det ytterst sjelden, og da kun når jeg sitter ute i sola eller er på et nash hvor vinen har tatt slutt. Derfor har jeg ikke brydd meg med å teste alkoholfritt øl som Munkholm eller Clausthaler tidligere.

Men her om dagen fikk jeg et tips gjennom mitt stadig utvidede avholds-nettverk om «Nanny State». «Nanny State» er et alkoholfritt øl fra Brewdog, som er et importøl. Blant en viss type folk er Brewdog ganske hipt. Det du drikker på fest er også en identitetsmarkør. NHH-studentene drikker drinker og sprit, ingeniørstudentene drikker Hansa og «hipsterne» drikker import eller mikrobrygg. Jeg pleier å drikke vin, og markerer på den måten at jeg a) er jente, b) går på HF.

Uansett, forrige helg var jeg på hipsterfest. Det var barter, briller og stripete gensere så langt øyet kunne se. Jeg hadde derfor med meg importøl så jeg kunne gå i ett med miljøet. Det funka som bare det! Ingen la merke til at jeg var avholds! Her kommer en liten ressesjon:

Pluss

  • Koster bare 20 kr på polet! Det er like billig å drikke impotert, alkoholfritt øl som å drikke Cola!
  • En helt annen opplevelse enn vassen Hansa eller Ringnes, altså! Smaken bærer ikke så mye preg av at den er alkoholfri – veldig god!
  • Med en Munkholm eller Clausthaler i hånda er det så utrolig synelig at man ikke drikker, mens Nanny State er veldig diskret. Hvis du er på et sted hvor det drikkes mange ulike øltyper kommer ingen til å tenke på at din ser annerledes ut. Skriker ikke avholds.

Minus

  • Selges kun på polet.
  • Ikke spesielt sunn. Du slipper alkoholkaloriene, men den inneholder endel sukker, og siden den er importert er den heller ikke særlig sunn for miljøet.

Konklusjon: Se an hvilken fest du skal på, hvis det er et miljø hvor man drikker mange ulike øltyper er Nanny State super! Hvis alle på festen drikker Hansa, kommer du til å skille deg ut uansett. Et must på hipster-fest, da!

Sitter på lesesalen og venter på avreisetidspunktet.

Siden jeg begynte å blogge har jeg gruet meg til denne dagen. Jeg skal reise på hyttetur med studentorganisasjonen min, fra fredag til søndag. Når man er hjemme i sitt vante miljø klarer folk flest å begrense alkoholinntaket, men når man reiser bort, til Sverige, Hemsedal eller Ayanapa, kan folk finne på å drikke seg så sørpe at de ikke har snev av kontroll lenger. Sånn pleier det også å være på hyttetur. Det er få steder i studentmiljøet med så utpreget fyllekultur som på hyttetur.

For å være ærlig gruer jeg meg skikkelig. Hvis folk blir for fulle kommer jeg til å føle meg uttafor. Og jeg kan ikke bruke min vanlige strategi, å gå hjem, for jeg er isolert på en hytte i Ausetvoll. Hvis det blir for ille må jeg rett og slett gå å legge meg. Og det synes jeg blir for kjipt. Dessuten er jeg styremedlem, og det vil si at jeg har litt ekstra ansvar for at de andre har det hyggelig og føler seg inkludert. Jeg kan liksom ikke gå og legge meg ved midnatt. Og hva hvis det forventes at jeg tar ansvar siden jeg er den eneste som er edru? At jeg må passe på folk som er for fulle, sjekke at ingen bader med for høy promille eller rydde opp og lage frokost dagen etter?

Nå kommer den store testen, folkens, som jeg har gruet meg til i ukesvis! Kommer jeg til å overleve denne helga?!

Ps. Frykt ikke for bloggen – jeg har laget noen tidsinnstilte innlegg, så det kommer oppdateringer selv om jeg er bortreist!

Hei, Verden! Her sitter jeg. På lesesalen. Kan noen please, helst en mørkhåret, skjeggete mann til hest med «Gender Trouble» i en hånd og «Sveve over vatna» i den andre, komme og redde meg fra denne oppgaven!

PS. Det sitter en annen fyr her, to rader foran meg. Da han kom inn smilte vi til hverandre, og jeg trodde at vi kom til å få barn og flytte til Paris sammen, men etter at han har sett meg ta bilder av meg selv i ti minutter, tror jeg ikke det blir noe av.

PPS. Hvordan kan en mann med bøker i begge hendene ri en hest?!

Nå tar det helt av med gjesteinnlegg her inne! Som sagt er broren min, Sigurd, på besøk i Bergen i høstferien sin. Han er fir år yngre enn meg og kjenner meg på mange måter bedre enn noen annen, så han får et lite gjesteinnlegg her på bloggen. Møt Sigurd: 

Etter ett år i Berlin kan man trygt si at det må en god del til at jeg blir sjokkert av folks alkoholvaner. I Berlin drikker folk på vei til jobb, på vei hjem fra jobb, og for alt jeg vet, mens de er på jobb. For meg, som nordmann, var kanskje dette en av de tingene som sjokkerte meg mest de første ukene og månedene jeg var i Berlin. På en annen side er tyskere mye flinkere til å ikke drikke seg sanseløst fulle. I løpet av mitt år i Berlin, så jeg ikke en eneste tysker som spydde ned gaten, noe som nesten er blitt en selvfølge å se når jeg tar nattbussen hjem på en lørdagskveld i Oslo.

Broren min har gått andreåret på videregående i Berlin. Det gjør ham skikkelig hipp. Dessuten snakker han tysk, og tar fag på universitetet mens han går på videregående. Han er mye kulere enn jeg var på samme alder, og det har han alltid vært. Så når han kommer hit forsøker jeg å imponere ham med studenttilværelsen i Bergen. I går var vi ute, og han drakk øl (mamma: jeg kjøpte ikke til ham) med noen venner av meg. På en vanlig hverdag. Virker det som om det drikkes mye i miljøet mitt?

Virker som dere drikker mer enn folk flest. Eller kanskje ikke mer enn folk flest, men oftere. Jeg hadde egentlig forventa at dere drikker på hverdager, for det har jeg lest at studenter gjør i «Sveve over vatna». Studenttilværelsen bygger jo litt opp om det, for det er en periode hvor man faktisk får lov til å slippe seg litt løs.

Jeg har ikke vært hjemme siden i sommer, altså før jeg begynte å blogge. Men jeg vet at mamma og pappa leser bloggen min, og når jeg sier «uknulla», «klamydiabasseng» og «jeg liker rus» tenker jeg på hvordan de vil reagere. Hva sier de egentlig om bloggen min hjemme?

De er litt kritiske til alkoholvanene dine. De leser det og kommenterer ofte at du ikke har et «sunt» forhold til alkohol. Jeg vil ikke legge ord i munnen på dem, men de er litt kritiske, kanskje det er for å sette et godt eksempel ovenfor meg, jeg vet ikke. Jeg liker forresten skikkelig godt at du noterer mens jeg snakker; har du sett «Public Enemy no1»?

Det har vært skikkelig kos å ha Sigurd på besøk. I kveld skal vi spise is og se på film, og i morgen tar han toget tilbake over fjellet og hjem. Takk for besøk, brorsan!

Jeg har broren min på besøk – hurra! Har gleda meg skikkelig til han skulle komme, men dessverre har jeg fryktelig mye å gjøre denne uka, og har ikke så mye tid til å holde ham med selskap. Derfor må jeg sende ham ut alene i byen, og forsøke å aktivisere ham på ymse vis. Han har allerede støvsugd leiligheten min og tatt oppvasken, og jeg trenger også å rydde boden snart. Tror han kommer til å få en god og avslappende høstferie her i Bergen hos meg.

Det er uansett veldig hyggelig å ha selskap under frokosten. Er det noen som har noe forslag på hva vi bør se og gjøre på hans første tur til Bergen?

Det er ikke så lett å finne folk som er edru på byen. Jeg leste her om dagen at 13% av Norges befolkning er avholds, så grunnen er ikke at alle drikker. Jeg tror det skyldes at folk som er edru gjør andre ting enn å gå på byen. Og det kan jeg godt skjønne.

På lørdag fant jeg imidlertid Lars, og han var edru. Vi var i internbaren på Kvarteret, og mange hadde drukket seg ganske fulle. Jeg spurte ham noen spørsmål, så her kan dere lese litt om hva Lars tenker om å være edru. Egentlig har Lars den nydligste sognedialekta, men dessverre klarer jeg ikke å transkribere på dialekta hans, så det får bli kjedelig østlandsk.

Her ser Lars veldig skummel ut, men det er han egentlig ikke i det hele tatt!

Hvordan er det å være edru nå? 
Helt greit. Her er det bra folk, så da har men det gøy uansett, som du vet.

Spør folk om hvorfor du ikke drikker? Og hva svarer du hvis folk spør?
Det hender at folk spør, og det er litt ubehagelig. Og da svarer jeg ærlig.

Lars sin mystiske siluett i internbaren.

Er det noe du ikke liker med å være edru?
Å drikke med folk som fokuserer masse på at jeg ikke drikker, for da skiller man seg ut som annerledes, selv om man egentlig ikke er det.

Hvorfor bør folk være edru i blant?
Det er ofte for mye alkohol. Folk trenger ikke drikke så mye og så ofte. Det er jo bare en unnskyldning for å tørre og være sosial.

Min flotte venn, Thea, er på utveksling i Kina. Her hjemme går det et amputert trekløver og venter på at hun kommer hjem. Thea vifter masse med armene når hun snakker og er den beste jenta jeg vet til å holde ut på nachspill. Hun farger håret med henna, og studerer utviklingsstudier. Men nå er hun i Kina. Jeg er utrolig nysgjerrig på hvordan hun har det, så jeg ba henne skrive et gjesteinnlegg på bloggen min. Vår egen kultur blir jo også veldig tydelig når den sammenlignes med andre kulturer – og jeg vil gjerne høre noe om drikkekulturen i Kina. Her kommer det. 

Brev fra Thea i Kina

Nå har jeg vært to måneder på utveksling i Kina. Ettersom det ikke finnes andre utvekslingsstudenter enn oss fem nordmenn, finnes det heller ingen utvekslingsboble og bli fanget i. Med det utgangspunktet skal jeg uttale meg litt om min erfaring med Kina og alkohol.

Det kommer kanskje ikke som noen bombe at man ikke har fadderuke i Kina. Men akkurat hvor annerledes starten av studentlivet er her borte, har kanskje en viss underholdningsverdi.  Første måned som student går ut på en slags militærtrening. Mens vi løper rundt i sauekostymer, øver kineserne på å gå i takt. Mens vi svetter på dansegulvet på Luux, går kineserne fjelltur uten proviant. Vi har blitt forklart at dette har med selvdisiplin å gjøre. Vi har prøvd å forklare dem at vi drikker i stede for. Jeg tror ikke det helt forstår omfanget.

I det minste på vårt universitet, er det ulovlig å være synelig beruset på campus (hvor alle studentene bor). Alkohol på rommet er ikke innafor. Hvis man skal drikke på campus skjer det på to heller små barer, jeg vil gjette at det ca er plass til en halv prosent av studentmassen. Men det er heller ingen overveldende stor trengsel.  På en annen side, hvis det heller ikke hadde vært mulig for oss i Norge å komme inn på rommet til motsatt kjønn om kvelden, hadde kanskje ikke norske barer hadde like mange kunder.

Det er altså veldig akseptabelt å ikke drikke. Etter alt jeg har forstått er det helt vanlig at noen drikker, mens andre ikke drikker innenfor en vennegjeng. Man kan sitte ute om kvelden med en gjeng der noen drikker te og andre drikker øl, uten at det blir stilt noe spørsmål rundt det. Dessuten skjer sosialisering i Kina først og fremst rundt mat. Men da kan man godt ta seg litt øl og sprit til maten. Men du spør sjelden noen ut på en pils. Ellers foregår drikking ofte i forbindelse med karaoke.

Dette avslappede forholdet til alkohol smitter over på oss. For eksempel denne fredagskvelden var jeg ute med en nordmann og tre kinesere på et vestlig utested. Hvor min norske venninne og min kinesiske kamerat drakk øl, mens vi andre hold til kakao. Mot all formodning var dette en naturlig situasjon og det ble en hyggelig kveld.  Det viste seg at, det var kineseren og de hvite jentene som var på en snurr.

I motsetning til Norge, kan det se ut til at det drikkes mer og mer etter hvert som man blir eldre. For eksempel har jeg en kinesisk venn som ikke drikker, mens faren tar en glass sprit til hvert måltid – utenom frokost da. I tillegg til et alderskille mener flere at det er en etnisk skillelinje. Både Han og ikke-Han kinesere jeg har snakket med hevder at minoritetene drikker mest. Men denne påstanden kan stamme fra en forestilling om Han-kinesere som moralsk overlegne. Vanskelig å si. Men riktignok, de eneste kineserne som har invitert oss med på drikkelek , og den eneste jenta jeg har møtt som åpner øl flasker med tenna var ikke Han. De tilhørte de muslimske Hui-minoriteten. Fordi vår kinesisk er heller mangelfull, og deres engelskkunnskaper utover telling var kraftig begrensa skjønte vi aldri helt reglene på drikkeleken. Men det gjelder å nikke og smile og drikke. Når man ikke snakker samme språk, må jeg si alkohol er et godt hjelpemiddel for å fortsette å kommunisere.

Ida: Takk for brev, Thea, men kom nå hjem snart da!