Selvutløser fra Angkor Wat i Kambodsja, 2010.

Noe jeg ikke har fortalt på bloggen før: dette er ikke første gangen jeg er avholds i tre måneder. Året etter videregående var jeg på ett års backpacking i Sørøst-Asia, India og Nepal. Alkohol var dyrt, og det var langt mellom flaskene med god rødvin. Jeg reiste alene, og har aldri skjønt poenget med å drikke i enerom, så jeg lot det heller være.

Etter ti månder på reisefot, flertallet av dem uten alkhol, skulle jeg fly hjem til Norge. Under mellomlandingen i Moskva brøt vulkanen på Island ut og jeg var askefast. Jeg satt fast på terminalen i to døgn, fordi jeg selvsagt ikke hadde ordnet russisk visum for en enkel mellomlanding. Det var helt forferdelig kjedelig. I et hjørne av terminalen samlet det seg en gjeng skandinaviske backpackere, som alle var i samme situasjon. Jeg satte meg sammen med dem. Noen hadde kjøpt sprit i tax freen, og utover de lange timene gikk spritflaska rundt i forsamlingen.

Det er få ting som kan sammenlignes med den rusen man får når man ikke har drukket på flere måneder. Det er en av de mest ubehagelige erfaringene jeg har hatt knyttet til rus. Jeg ble altfor, altfor full, og ble antastet av en indisk medpassasjer som holdt meg i hånda mens jeg sovnet på terminalgulvet (ikke et fint minne).

Det samme skal ikke skje igjen. Jeg vet at dersom jeg skal begynne å drikke igjen, må jeg være forsiktig. Så det blir ikke noen fyllekule med det første, men litt forsiktig prøving. Kanskje resulterer det i at jeg får samme forhold til alkohol som tidligere, eller kanskje finner jeg ut at disse månedene har endret mitt forhold til alkohol for alltid.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet om hvilke kjente navn som også er edruelige navn. Hvis du ikke tror på meg når jeg sier at det er kult å være avholds må du i hvert fall tro på; Gerard Butler.

“This is Sparta!” brøler han i filmen 300. Filmen er laget etter en tegneserie med samme navn, og gjorde Butler svært populær. Han blir sett på som en Hollywood kjekkas av de få. Ikke rart det med de musklene han viser i 300.

Tidligere kunne skuespilleren merke et sterkt ønske, et pang etter å drikke en øl. Han mener selv at han har brukt opp den retten med alkoholforbruke han hadde mellom 14 og 27.

På en stor kjendisfest fikk han visstnok en del blikk når han drakk sin egen type musserende drikke han laget ved å bruke en retro SodaStream maskin. De andre gikk rundt med dyre glass champagne, mens Butler koste seg, og til og med delte av sin edruelige drink.

Edru med hodet høyt hevet. Har kanskje også litt med sixpacken under skjorten å gjøre.

http://www.glamourmagazine.co.uk/celebrity/celebrity-galleries/2011/01/teetotal-celebrities#!image-number=6

http://www.dailymail.co.uk/tvshowbiz/article-2148191/Cannes-2012-Teetotal-Gerard-Butler-cosies-Karolina-Kurkova-Petra-Nemcova.html

Nå er det ikke mange dagene til jeg er ferdig med dette prosjektet. Jeg kjenner at jeg gleder meg. Det blir herlig å kunne prioritere andre ting enn bloggen. “Beklager, jeg kan ikke være med deg i helgen. Har en utfordring for Nattens Helter jeg må gjennomføre”.

På mange måter har det vært veldig fint og jeg har fått opplevd mye og fått sjansen til å lære mye (hva god te er, hvordan en danser på byen, hvordan å sjekke). Jeg vet ikke om min deltagelse har vært verdt det før jeg eventuelt står på min siste eksamen.

Jeg klarer ikke helt å konsentrere meg om å skrive eksamen når jeg har en radiodebatt som nærmer seg, stiller opp i intervju, og i tillegg er planen er å ha en durabel fest på lørdagen som kommer, og da begynner det å bli litt for mye, kjenner jeg.

Bloggingen skulle gjerne ha startet litt før slik at jeg fikk sjansen til å avslutte i god tid for eksamen. Det hadde vært det aller beste. Sånn er det nå ikke, og da er det bare å bite tennene sammen og jobbe på.

Jeg skal spise fisk til middag, spiste makrell i tomat til lunsj, løper å kjøper meg noe sunn og koffeinrik te for å holde meg våken og kjapp. Mandag er dagen. Mandag er dagen oppgaven skal skrives, koste hva det koste vil.

Jeg har tatt meg en tur innom en tebutikk i Markveien på Grünerløkka. Jeg smakte meg gjennom ganske mange forskjellige typer teer. Den ene mer forskjellig enn den andre. Til alle dem som kaller te for blomstervann; kanskje ikke rart det når det omtrent kun går i Twining og Lipton.

I teens verden finner du teer med langt mer koffein og langt mer kompleks smak enn de billige sortene kaffe. Du finner teer som er røykt og så spesiell i smaken at den lett kan måle seg opp i mot både konjakk og whisky.

Trenger du et alternativ til middagsmaten bør du prøve te. Noen asiatiske retter passer aller best med te, og hvis det er eksluvisiteten du er ute etter; det finnes te som koster nesten 500 kroner hektoet.

Prøv det nå!

Min kjære Farmor nærmer seg 90 år med raske skritt og har et helt annet forhold til alkohol enn det jeg har. Hun og min Farfar har alltid vært påpasselige når de drakk, og tok sjeldent mer enn et par enheter til middag.

Jeg syntes det var litt morsomt når Farmor og Farfar formante måtehold rundt alkohol. “Så fikk jeg et glass sherry, og etter det sa jeg; nei, nei takk ikke mer”, fortalte gjerne Farmor meg. Det ble ofte med det ene vinglasset og kanskje noe lite attåt i løpet av kvelden.

Det var morsomt å se Farmor smålig forskrekka når jeg sa at jeg pleide å drikke en hel flaske vin når jeg var ute på byen “Blir du full, da?!”, spurte Farmor, og jeg svarte ja. Hun selv har aldri vært full, og har kun sett min Farfar småfull en gang når han traff en gammel kamerat fra sjøs.

Jeg spurte Farmor idag om hva hun syntes om drikkemønstret, spesielt de unge. “Det var en annen tid. vi hadde jo ikke råd til å drikke så mye alkohol. Det var ingen som drakk vin til maten. Nå kan en ikke gå på besøk til noen uten å bli tilbudt et glass vin eller lignende.”.

Hun er ikke den så drikker så meget i høytider og synes det er en uting at det drikkes så mye rundt jul og lignende. Hun drikker dog gjerne akevitt for å skylle ned det fete i julematen. Ei annen vi kjenner gjør også det, mens hun holder for nesen. Renske godt opp kan en ikke nekte for at litt akevitt gjør.

Det er en helt annen tidsalder, et totalt annerledes forbruk fra min Farmors tid. Forbruket har bare økt og økt. Det som først fikk meg til å le når jeg fortalte at jeg drakk en flaske vin får meg nå til å reflektere over eget forbruk. “Tenk på det jeg har sagt”, sa Farmor før vi la på; det skal jeg gjøre…

Shit, håper ingen reagerer på drøy up-skirt! Kasper ser hyggelig ut, da…

I morgen skal jeg og Kasper holde debatt om alkoholens rolle i fadderuka. Det synes som om alle mener at det er for mye alkohol i fadderuka, men ingen er villige til å gjøre noe særlig med det. Grunnen til det er at alle som snakker om alkholfrihet enten er kjipe eller moralistiske. Nattens Helter er skikkelig lurt på den måten at vi overhode ikke behøver å moralisere for å snakke om avholdstilværelsen, men i morgen må jeg og Kasper krype til korset for debatten kommer til å moralisere over fadderuka.

Første uka mi på denne bloggen skrev jeg et innlegg om hvordan jeg opplevde fadderuka i fjor – som veldig ekskluderende på grunn av drikkekulturen. I dag har jeg ingen venner som jeg ble kjent med i fadderuka, rett og slett fordi det fort ble åpenbart for meg at jeg ikke hadde noe som helst til felles med disse guttene som likte rollespill og sang fotballsanger på nach. Og jeg har snakket med endel andre med lignende erfaringer fra fadderuka. Hvis det er mange av oss virker jo fadderuka mot sin hensikt – ekskluderende fremfor inkluderende.

I morgen skal vi finne ut om andre tenker det samme som meg. Håper å få høre erfaringene de har fra fadderuka på høyskolen, hva utvekslingsstudenter tenker om dette og om noen i panelet mener at fadderuka bør gjøres 100% alkoholfri. Debatten er i morgen klokka 18.00 på Muntlig, caféen på Studentsenteret.

Sommerminner med rødvin på Klaras hustak. Foto: Anders Helgerud

De siste ukene har folk i økende grad spurt meg om jeg skal begynne å drikke når jeg er ferdig som blogger på mandag. Jeg vet aldri helt hva jeg skal svare – på én side vet jeg at jeg ikke kommer til å fortsette som totalavholds, på den annen side vil jeg gjerne ha lært etter disse tre månedene. All den tida jeg har lagt ned i denne bloggen virker bortkasta hvis jeg skal fortsette før.

Jeg har noen venner som forventer at jeg skal begynne å drikke natt til mandag og gå på en skikkelig fyllekule. Det kommer ikke til å skje. Allerede for flere måneder siden bestemte jeg meg for hva jeg skulle gjøre når jeg var ferdig med dette: jeg vil gå hjem til min gode venninne Klara, spise middag og drikke ett eller to glass vin. Jeg vil drikke sakte og forsiktig, og nyte smaken av rødvin og kjenne nøye etter på hvordan alkoholen virker på kroppen min. Så vil jeg gå hjem til meg selv.

Etter det? Aner ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å drikke etter at jeg er ferdig med denne bloggen. Og jeg har bestemt meg for at det er noe jeg skal finne ut av etter at jeg har drukket igjen. Så når folk spør meg om jeg kommer til å begynne å drikke igjen på mandag, må jeg bare svare “Jeg vet ikke…”.

Hei, kjære lesere!

Michelle og jeg er i full gang med planleggingen av den siste utfordringen i Nattens Helter. Vi skal arrangere debatt om alkohol i studentmiljøet, og vil i hovedsak diskutere utfordringer rundt rusfrie arrangementer for studenter. Med i debattpanelet har vi representanter fra Juvente, Velferdstinget ved UiO og Det norske studentersamfund.

Debatten vil bli tatt opp i et radiostudio på Radio Nova, og publiseres på bloggen fredag 16. november. Har du innspill til debatten? Send meg en mail, eller skriv i kommentarfeltet på dette blogginnlegget.

Juvente – Intervju med leder from Nattens Helter on Vimeo.

Jeg tok en tur innom kontoret til Juvente og intervjuet Amanda som er leder. Få med deg de utrolig morsomme mottoene til Juvente. Bedre med byllepest enn fyllefest, eller hva?

Kategorier:
Uke 13
Stikkord:
, , ,

Eksamen, eksamto, eksamtre,

Det er bra jeg ikke leser i et tre,

For å slå hodet mitt hvis jeg falt ned.

For tenk hvis jeg var full og satt på en gren,

Leste pensum og var pen,

Trenger ikke klatre ned for å tisse det er lagt i et dren.

Da ville jeg falt ned og all kunnskapen bli slått ut,

Som vann fra en vrengt klut,

Derfor drikker jeg vann fra en tut.

 

Når jeg står opp på morgenen pleier jeg å sette på musikk som kan akkompagnere tannpuss og pakking av skolesekk. Valget falt i dag på Turboneger med “Get it on”, en fantastisk sang å starte dagen med. Det tok derimot ikke så lang tid før spillelista kom frem til sangen “Wasted again”, og da slo det meg, nå er det bare en uke igjen av edruperioden.

Tidligere vokalist Hank von Helvete sier det så fint “My body is a tempel, and tonight i’ll tear it down”. Jeg tenker å ikke dra det like langt som Hank og sier “My body is a tempel, like the city hall in Haugesund, and in a week I will spill milk on the wall to wall carpet”.

Jeg vil også gi et utrop til Papps som er rammet av farsdag i dag. Du er toppen!

 

 

Nå har det vært stille fra min kant en stund. Jeg har brukt så mye tid på Samfunnet, at jeg helt har mistet bloggeinspirasjonen. Jeg har heller ikke rukket å gå i butikken, og nå har kollektivet vært uten dopapir i mer enn én uke.

Hovedsaken fra forrige uke: Studentersamfunnets USA-valgvake. Over et halvt års arbeid gikk i lufta på tirsdag, når vi fylte hele Kvarteret med møter, quiz, filmvisninger, dansegulv, valganalyser og valgsendinger.

Og det var så sykt suksess! Det var 1300 folk innom huset, Kvarteret hadde sin nest største omsetning siden de åpna i nye lokaler for to år siden, og det var fullstappet av folk hele natta. Jeg har aldri vært så stolt og så sliten på en gang.

Jeg fløy rundt på huset i 15 timer, og krøp først i seng klokka 7 onsdag morgen. Noe resten av uka, og bloggen, har båret preg av. Og for en velsignelse at å drikke ikke var noe alternativ: da hadde jeg sannsynligvis blitt ennå mer sliten, og det hadde vært vanskelig å ta ansvar.

Om jeg syntes det var kult at Obama vant? Klokka fem, da CNN meldte at Obama hadde vunnet, stod jeg i inngangsdøra og registrerte publikumsantall, og fikk så vidt med meg applausen. Det blir noe å fortelle barnebarna mine om, da! Og nå som det er helg, kommer jeg sannsynligvis til å klare å komme meg i butikken for å kjøpe kaffe og dopapir.

Hvordan overleve byturen – Michelle prøver impro from Nattens Helter on Vimeo.

Det kan være utrolig stress å gå ut på byen totalt edru. Fulle folk snakker et eget språk, og når du selv er nykter kan fulle folk virke slitsomme istedenfor verdens morsomste og mest vågale. Fulle folk stresser meg, og edru folk for fulle kan stresse dem. Hva gjør en da? Jo, en lærer seg improvisasjon!

Å drikke gjør at du prater lettere med andre og at du åpner deg og slapper av. Du blåser i å gjøre feil da du og alle andre er like drita uansett. Det samme kan du oppnå med impro, er i hvert fall min teori. Jeg har hevet meg på noen kurs på det andre teatret og har fått god hjelp av Ingvild Haugstad til å finne ut om det kan være til hjelp i mitt prosjekt.

Herreminhatt nå kjenner jeg at jeg er sliten. Det tar virkelig på å måtte være så med og så på hele tiden som det jeg var i kveld. Jeg har flørtet, jeg har sjekket, jeg har tatt på jeg har sett på. Selv om jeg kjenner at jeg nå helst bare har lyst til å hive meg i senga og slokne, kjenner jeg at det absolutt var verdt det.

Jeg har lært utrolig mye i kveld, og har merket at selv om det kanskje ikke ble noe videre flørting med en person, ble jeg kjent med en del mennesker i kveld. Uteplassen So var også mye mer behagelig å tilbringe tiden sin idag som fredag, enn jeg har opplevd på lørdager. Mye bedre plass, mindre køer og mindre skubbing.

Skulle dog ønske at jeg drog med meg ei hjem som i hvert fall kunne ha gitt meg en lett fotmassasje. Nå kjente jeg at jeg angret virkelig på det. Hvordan hele kvelden gikk og svar på spørsmål som; “hvor mange sjekket jeg opp? Hvor mange telefonnumre fikk jeg? Var det noe spesielt som skjedde? Skjedde det en slosskamp igjen?”, alt det får dere svar på om ikke så altfor lenge.

Åhr, nå vil jeg SOVE!

Som tidligere nevnt har jeg vært utgangspnkt for et videoportrett laget av noen journalistikkstudenter fra HiOA. Dette videoportrettet er nå ferdig, og jeg gir dere her resultatet:

 

God formiddag store stjerner og uoppdagede planeter!

Byråkratene i helsedirektoratet har prøvd om og om igjen å redusere alkoholskader med sine kjedelige brosjyrer. Akk, hvorfor spurte de ikke bare meg med en gang.

Jeg har følgende løsning: Innfør eksamen en gang i måneden hele året.

Det har i flere måneder nå vært fest og topp stemning på skolen, men nå har eksamen kommet med sin usynlige hånd, og lagt et tungt teppe over de ellers så glade studentene.

Det høres kanskje kjedelig ut, og det er riktig, det er veldig kjedelig. Men som Machiavelli resonerer i Il Principe vil målet hellige midlene.

Som dere kanskje forstår leser jeg til eksamen om dagen.

Det som er gøy med eksamen er når grafene ser ut som fine blomster, eller giraffer.

 

 

 

Ut av deg sjæl opplevelse.wmv from Nattens Helter on Vimeo.

Rune Vegard Eknes hoppet i strikk rett før jeg hoppet. Han spanderte et hopp på sin bror, Ole Kristian, til bursdagen. Som den gode broren han er kunne han ikke la bursdagsbarnet hoppe alene. Han trosset nervøsitet, frykt og hoppet attpåtil baklengs. Hvordan var hoppet for ham, og den medfølgende rusen? Hadde vi samme opplevelse, var den bedre enn alkohol? Sjekk det ut på videoen.

5: Å ikke kunne drikke

­– Det å ikke kunne drikke god øl, vin, whisky etc. er selvsagt kjipt, men langt fra det verste. Man er mer tilpasningsdyktig enn man tror, og det tar overraskende kort tid å bli vant til å ikke drikke alkohol.

4: Fulle folk

– At fulle folk er irriterende når man er edru, er nok ikke en kontroversiell påstand. Jeg har selv jobbet i bar, og folk er ganske mye enklere å ha med å gjøre klokken ni enn klokken to. Fulle folk har også en tendens til å bli close-talkers, og ølånde er ikke like digg når du selv bare har drukket Cola.

3: Følelsen av og måtte bevise at du har det gøy på fest

– Når man ikke drikker, må man konstant bevise at man klarer å ha det like gøy som de som drikker. Du må bevise at du ikke trenger alkohol for å ha det gøy på fest for å forsvare det valget du har tatt. Jeg synes dette er slitsomt, mye fordi jeg da konstant føler at jeg er han edrue fyren på festen.

2: Munkholm

– Munkholm smaker ikke godt, punktum.

1: Å snakke om at du er avholds

– “Hvorfor drikker du ikke?”, ”Hvordan går det med edruprosjektet?”, ”Hvordan er det å være edru på fest?”, ”Får du lyst til å drikke?”, ”Hei, smak på denne, den er alkoholfri, jeg lover!”, ”Hvor lenge har du igjen?”, ”Gleder du deg til å drikke?”

Hold kjeft, vær så snill!

Det nærmer seg nå tre måneder siden jeg klinte med noen sist. Alkohol kan være roten til mye ondt, men mye godt også. Den gjør at jeg lettere gjør ting jeg kanskje ikke alltid tør. Romantiske eller seksuelle tilnærmelser blir fort keitete når en er edru. Den kan også gjøre at det går helt over styr og gjøre at du gir noen uønsket seksuell oppmerksomhet.

Fulle folk som sjekker kan være et begredelig syn. Hva er sjarmerende med en person som svaier, ikke klarer å snakke skikkelig, og som kanskje er ustabil og høylytt? Du virker mye mer sofistikert og selvsikker hvis du faktisk klarer å holde deg på bena. Du føler deg dog kanskje mer sofistikert og selvsikker hvis du hiver innpå noen halvlitere.

Vi har et veldig lavt fødselstall i Norge. Tenk hvor lavt det hadde vært uten alkohol! En del har sex når de ikke burde, med folk de ikke burde og uten beskyttelse ute på fylla. Det gjør dog at Norge fremdeles gå rundt. Det er noen religioner og kulturer som promoterer sex uten beskyttelse, og høy andel barn. Før de norske menn og kvinner hadde fått fingeren ut hadde det kun vært de igjen, i et edru Norge.

Mest sannsynlig stemmer det ikke, men etter å ha sett paringsritualene på barer rundt om i Norge lurer jeg likevel på om det ikke har et snev av sannhet. Kanskje jeg kan sette en forsker på saken? Uansett har jeg innsett at jeg kanskje må ta pauser fra eventuelle fremtidige edrueligheter skal jeg kunne få kline noe som helst igjen. Det eller få meg en kjæreste. Lurer på hvilken som er et mest sannsynlig utfall.

Kategorier:
Uke 11
Stikkord:
, ,

I dag er jeg 23 og 1/2 år. For et år siden ble den feiret med min gode venn Bache Gabrielsen, i år feires den med sammen med Olden. Odlen er jo som dere vet mine nye beste venn. Dere lurer kanskje på om det er kjipt å feire halvtårsdagen med vann i stedet for konjakk. For å være diplomatisk vil jeg si det er “annerledes”. Neida, det er ingen forskjell over hodet. Jeg har aldri feiret halvtårsdagen min, kanskje bortsett fra når jeg var 5 år og det var en big deal.

Min følelse av å bli 23 og 1/2 edru, er tilnærmet lik min følelse ovenfor tekst-tv. Det ikke noe som opptar meg noe særlig.

Konjakken merket med innhold 20.08.12 da edruperioden startet.

Vannflasken merket med innhold før halvtårs feiringen startet.

Min bror har nå blogget, og turen er selvfølgelig inne for at min kjære søster Madeleine Sosselina Midelfart Buer trår til. Hun var ikke like tidlig ute drikkemessig som meg, og er ikke noe fan av “fylla”. “Å være sørpedritings er bare harry…”, er en kjent uttalelse. Ansvarlig drikking er et must! Og for guds skyld, vent til du er gammel nok.

Det var en varm sommerkveld i 2006, tror jeg. Jeg hadde på meg dongeribuksa, rosa topp, rosa cardigan, hjertesmykke og langt blondt hår. Jeg hadde vært på min aller første smellenkveld! Altså førstekveld jeg var ute og drakk. Det skal sies at jeg ikke drakk noe særlig før jeg ble atten år, men denne whiskey-episoden er noe jeg alltid husker når folk spør meg om mitt forhold til alkohol. Den kvelden jeg drakk whisky, var jeg egentlig bare på filmkveld i kjelleren til min daværende kjæreste. Vi hadde selvfølgelig fått smuglet til oss noen eplesider vi nippet til, men ønsket om å prøve å bli fulle var til stede. Alle hadde jo prøvd det! Vi snek oss inn i kjellerboden, og fant en whiskyflaske (som helst sikkert var dødsdyr). Denne flaska delte vi. Jeg erindrer at foreldrene hans ba oss om å komme opp og hente noe snacks. Nachos og dipp. Nam.

Vi var begge selvfølgelig superkeen, og gikk opp for å hente dette. Jeg har blitt gjenfortalt av hans foreldre, at jeg klarte å spørre dem hele tre ganger ‘’ka slags film e d dåkkår ser?’’. De ante selvfølgelig at det var ugler i whiskyen, men siden vi oppførte oss fint ellers fikk vi bare beskjed om at vi fikk holde oss hjemme i dag, ikke noe tull og ikke invitere folk. De så forøvring ‘’Pirates of the Caribbean’’. Om det skulle være viktig å vite. Vi muncha nachos til den store gullmedaljen, mens filmen ‘’Saw’’ rullet i bakgrunnen. Det var kanskje ikke det lureste å se på når man er litt småfull. Og dessverre endte hele kvelden med opprop av elgen. Vi drakk ikke noe særlig mer etter dette.

Med foreldre som elsker biff og rødvin, ost og rødvin, grøt og rødvin også videre, er det ikke rart at jeg også i en alder av 18 også likte rødvin. Mens min søster Michelle styrtet øl og shottet tequila, nippet jeg, som snobben jeg er, rødvin hjemme med mamma og pappa. Det var ikke uten grunn at jeg ble kalt «Sosselina» hjemme. Rosa klær, blondt hår, perler og rødvin. Jeg fortsatte denne trenden, helt til jeg flyttet til Trondheim, da jeg var ferdig med videregående. Her fant jeg ut at alle studentene drikker øl. Jeg hatet øl. Men jeg kunne selvfølgelig ikke være den eneste som ikke drakk øl, og jeg pinet meg gjennom utallige bokser med oppvaskvann-øl. Det var ikke før jeg begynte å jobbe på Trondheims mest populære cafe og utested (Cafè Løkka Michelle AM) at jeg begynte å like øl.

Fremdeles den dag i dag er det bare en alkoholholdig drikk jeg ikke klarer å drikke. Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til. Det er jo kult med et glass whisky i hånda. Synes jeg. Det kommer av og til kunder i baren min som bestiller en whisky. Da rynker jeg på nesen, og spør om det ikke vil smake mer med en øl. Eller, nei. Jeg sier ikke det. Men rynker på nesen, det gjør jeg.

Ps: Det er mye kulere å drikke ansvarlig enn å bli pærefull. Drikk med måte, og til alle dere barn dere ute; når dere er gamle nok.